§ 188. Direkte krav mot forsikringsgiveren ved bunkersoljeskade

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Skadelidte kan kreve erstatning direkte fra forsikringsgiveren for bunkersoljeskade.
Forsikringsgiveren kan bruke eierens fritaksgrunner, men ikke innsigelser som bygger på forholdet til eieren, bortsett fra forsettlig skade fra registrert eier.
Forsikringsgiveren kan begrense ansvaret selv om eieren ikke kan.
Ved oppryddingskrav kan også overskytende del kreves fra den som har forsikret den.

Lovteksten ordrett

§ 188. Krav mot forsikringsgiveren

Erstatningskrav for forurensningsskade forårsaket av bunkersolje kan reises direkte mot den som har ytet pliktig forsikring eller stilt sikkerhet etter § 186 for skipets eiers erstatningsansvar etter § 183 (forsikringsgiveren). Forsikringsgiveren kan gjøre gjeldende begrensning av ansvaret, selv om skipets eier ikke har rett til ansvarsbegrensning.

Ved krav mot forsikringsgiveren som nevnt i første ledd, kan forsikringsgiveren også gjøre gjeldende de fritaksgrunner som skipets eier selv kunne gjort gjeldende. Derimot kan forsikringsgiveren overfor fordringshaverne ikke gjøre gjeldende innsigelser som forsikringsgiveren kan gjøre gjeldende overfor skipets eier. Forsikringsgiveren kan likevel gjøre gjeldende den innsigelse at skaden skyldes forsettlig feil av den registrerte eieren selv.

Når erstatningskrav som nevnt i første ledd omfattes av reglene om begrensning av ansvaret i § 172 a jf. § 175 a, kan også den delen av kravet som overstiger det beløpet som er dekket av den pliktige forsikringen etter § 186 jf. § 175, reises direkte mot den som har ytet forsikring eller stilt sikkerhet som dekker den overskytende delen av erstatningsansvaret. For slike krav gjelder reglene i første ledd annet punktum og annet ledd tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 188

Hva betyr dette?

Paragrafen gir den som har lidd forurensningsskade fra bunkersolje en ekstra skyldner. I tillegg til skipets eier kan kravet rettes direkte mot forsikringsgiveren, altså den som har ytt den pliktige forsikringen eller stilt sikkerheten etter § 186. Det gjelder eierens ansvar etter § 183. Slik slipper skadelidte å gå veien om eieren.

Forsikringsgiveren har et begrenset forsvar. Han kan påberope de grunnene til ansvarsfritak som eieren selv kunne brukt, jf. § 192. Innsigelser (forsvar) som bygger på forholdet mellom ham og eieren, kan han ikke bruke mot dem som krever erstatning. Ett unntak finnes: han kan hevde at den registrerte eieren selv voldte skaden med vilje.

Forsikringsgiveren kan begrense ansvaret sitt selv om eieren ikke har rett til det. Eieren kan altså stå ansvarlig for mer enn forsikringsgiveren.

Tredje ledd gjelder når kravet er omfattet av de særskilte reglene om begrensning for oppryddingskrav i § 172a og § 175a. Da kan skadelidte også kreve resten av kravet, det som går utover beløpet den pliktige forsikringen dekker etter § 186, direkte fra den som har ytt forsikring eller sikkerhet for denne resten. Reglene om begrensning og forsvar gjelder tilsvarende for slike krav.

§ 186 avgjør hvem som må ha forsikring, og § 187 lar sanksjonene i § 199 gjelde når forsikring eller sertifikat mangler. § 184 og § 192 gir eieren ansvarsfritak, og forsikringsgiveren kan bruke dem. § 189 lar § 203 om norske domstolers kompetanse gjelde i søksmål mot forsikringsgiveren.

Eksempel: En skadelidt krever erstatning etter bunkersoljesøl. Skadelidte kan rette kravet mot forsikringsgiveren i stedet for eieren. Forsikringsgiveren kan da vise til at eieren ville vært fri for ansvar, men ikke til innsigelser som bygger på forholdet mellom ham og eieren.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →