Kapittel 9 · Ansvarsbegrensning og forsikringsplikt
Sjøloven § 182. Når reglene om ansvarsbegrensning gjelder
Lovteksten ordrett
LOV-1994-06-24-39§ 182. Anvendelsesområde m m
Hva betyr dette?
Paragrafen avgrenser når reglene om ansvarsbegrensning i §§ 171 til 181 gjelder. De gjelder alltid når en ansvarlig krever å få ansvaret sitt begrenset for norsk domstol. Poenget er at norske regler brukes i norske rettssaker om dette, uansett hvor skipet eller hendelsen kommer fra.
Første ledd har en særregel for krav om skade på ansatte, som § 173 behandler. Om slike krav kan begrenses, avgjøres etter retten i den staten som norske regler om lovvalg (interlegale regler) peker ut for tjenesteavtalen. Det forutsetter at staten er en konvensjonsstat. Eksempel: En reder krever begrensning i en norsk rettssak om skade på en ansatt om bord. Retten ser da på hvilken stats rett som gjelder for tjenesteavtalen, og bruker den hvis staten er konvensjonsstat.
Andre ledd sier at reglene ikke stenger for andre regler om å lempe (redusere) ansvaret til en skadevolder overfor en skadelidt. Ansvaret kan altså også settes ned etter alminnelige regler utenfor disse paragrafene.
Tredje ledd gir en definisjon: konvensjonsstat betyr en stat som har bundet seg til London-konvensjonen av 1976 om ansvarsbegrensning, med endringene fra 1996-protokollen.
Reglene i kapittelet henger sammen. § 178a regulerer virkningen av fond for oppryddingskrav, § 179 likestiller utgifter til tiltak med andre krav, § 180 sier at begrensning kan kreves uten fond, og § 181 har særregler for krigsskip og boreskip. § 182a til § 182c gjelder forsikringsplikt, bortvisning og sanksjoner. § 171 gir kretsen som kan begrense ansvaret, og § 173 lister krav som ikke kan begrenses, for eksempel bergelønn.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.