§ 180. Ansvarsbegrensning uten begrensningsfond

Paragrafen sier at rederen eller en annen ansvarlig kan kreve å få ansvaret sitt begrenset, også om ingen har opprettet et begrensningsfond. Fondet er altså ikke en betingelse for å få begrensningen. Resten av paragrafen handler om hvordan dette fungerer når en sak går for retten.

I et søksmål om krav som kan begrenses, ser retten bare på de kravene som er gjort gjeldende i den saken. Mener den ansvarlige at andre krav også må tas med under samme tak, må vedkommende be om at dommen tar forbehold om det. Et slikt forbehold skrives inn i domsslutningen, altså den delen av dommen som sier hva utfallet er.

Tredje ledd handler om når en dom kan tvangsfullbyrdes (gjennomføres med tvang). En dom uten forbehold kan fullbyrdes når den er rettskraftig, det vil si at den ikke lenger kan ankes. En dom med forbehold kan likevel fullbyrdes. Det stopper først hvis det opprettes et begrensningsfond og retten etter § 178 finner at fullbyrdelsen må avslås. Det er altså § 178 som avgjør hva som skjer med fullbyrdelsen når fondet først er på plass.

Fjerde ledd lar partene overlate beregningen og fordelingen av ansvarsbeløpet til en dispasjør. En dispasjør er en person som regner ut hva hver kreditor skal ha. Er noen uenig i beregningen, kan domstolene prøve saken. Ellers gjelder også § 179, som likestiller rimelige utgifter til oppryddingstiltak med andre krav når beløpet fordeles.

Paragrafen henger tett sammen med § 178 og § 178a, som regulerer hva et opprettet fond betyr for arrest og tvangsforretninger. § 177 sier at fond kan opprettes hos den domstolen som har en sak om krav som kan begrenses.