§ 10. Kondemnasjon: salg av skip som ikke kan repareres

Kondemnasjon betyr at et skip erklæres uverdig til reparasjon. Paragrafen gir eieren en utvei når skipet er så skadet at det ikke lønner seg å sette det i stand. Første ledd beskriver testen. Man sammenligner to størrelser. Den ene er skipets verdi i skadet stand pluss det det påregnelig koster å flytte og reparere det. Den andre er hva det ville vært verdt etter reparasjon. Blir den første summen høyest, regnes skipet som uistandsettelig.

Andre ledd gir eieren en konkret rettighet. Eieren kan kreve at skipet selges av namsmyndigheten (den offentlige myndigheten som gjennomfører tvangssalg), etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salget har sterk virkning for kjøperen. Sjøpanterett (pant som oppstår direkte etter loven) og alle andre heftelser i skipet faller bort. Kjøperen får dermed skipet uten byrder. Eksempel: Et skip har grunnstøtt og ligger langt fra et verksted. Utgiftene til slep og reparasjon ville ende høyere enn skipets verdi etter reparasjon. Eieren kan da be namsmyndigheten selge skipet, og kjøperen overtar uten pant.

Vanligvis kan et tvangssalg bare gjennomføres hvis alle heftelser med bedre prioritet enn kravet som drives inn, blir dekket. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20. Sjøloven § 10 setter denne regelen til side. Det gjør det mulig å selge skip der budet er lavere enn pantegjelden, uten at salget stoppes av panthaverne med best rett. Den andre paragrafen inneholder også en egen prosess der saken kan heves dersom retten finner det klart at det ikke kan oppnås tilfredsstillende bud.

Paragrafen står i kapitlet om skip og skipsregisteret. Nabobestemmelsene § 7, § 8 og § 9 gjelder navn, hjemsted og merking, mens § 11 til § 14 handler om registeret. § 11 sier at skipsregisteret er landsomfattende, § 12 at innføring skjer etter melding fra eieren, og § 13 hva registeret skal inneholde.