§ 48. Uovervinnelige hindringer og forlengede frister for sjekk

Paragrafen gjelder situasjonen der innehaveren av en sjekk ikke rekker å vise den frem eller ta opp protest (en formell registrering av at sjekken ikke ble betalt) innen fristene, fordi noe uovervinnelig kommer i veien. Da blir fristene lengre. Hindringen kan være en regel i norsk eller utenlandsk rett eller en annen ytre hendelse av typen «vis major» (en hendelse ingen kan styre). Rent personlige forhold hos innehaveren, eller hos den han har bedt gjøre jobben, teller ikke som slik hindring.

Fristforlengelsen følges av plikter. Innehaveren må uten opphold gi siste endossent (den siste av dem som har overdratt sjekken videre) beskjed om hindringen. Han må også skrive en datert og underskrevet påtegning om beskjeden, enten på sjekken selv eller på et tilleggsark som kalles allonge. For selve varslingen viser paragrafen til § 42. Der står det at varselet kan gis på en hvilken som helst måte, også ved å sende sjekken tilbake. Den som varsler, må kunne bevise at han holdt fristen, men et brev levert til en posttjeneste innen fristen regnes som i rute. Glemmer noen å varsle, mister han ikke regressretten (retten til å kreve pengene fra andre ansvarlige). Han kan derimot bli ansvarlig for skaden forsømmelsen har voldt, og erstatningen kan ikke bli høyere enn sjekkens beløp.

Når hindringen er borte, må innehaveren uten opphold vise frem sjekken til betaling og om nødvendig la ta opp protest. Varer hindringen lenger enn femten dager, regnet fra dagen han ga siste endossent beskjed, trenger han ikke vise frem eller ta opp protest for å kreve regress (å gå tilbake mot de ansvarlige). Det gjelder selv om beskjeden ble gitt før forevisningsfristen gikk ut.

Paragrafen må leses sammen med nabobestemmelsene. Etter § 41 skal protest tas opp innen forevisningsfristen, og det er nettopp fristene rundt forevisning og protest § 48 kan forlenge. Etter § 43 kan en påtegning som «uten protest» frita innehaveren fra å ta opp protest for å beholde regressretten. Selve oppgjøret følger §§ 45, 46 og 47. Innehaveren kan kreve sjekksummen, renter og kostnader. Den som har betalt regresskravet, kan få sjekken utlevert. Alle sjekkskyldnere hefter solidarisk overfor innehaveren (hver for hele kravet), jf. § 44. I tillegg åpner § 48a for at Kongen i påtrengende tilfeller kan gi forskrift om lengre frister for handlinger som trengs for å bevare regressen.

Eksempel: En innehaver kan ikke vise frem sjekken innen fristen fordi en slik hindring oppstår. Han gir straks siste endossent beskjed og noterer dette med dato og underskrift på sjekken. Faller hindringen bort, viser han frem sjekken så snart han kan. Varer den mer enn femten dager fra beskjeden, kan han gå rett på regress uten forevisning og protest.