§ 42. Varsel om manglende betaling til endossenter og utsteder

Sjekkloven·LOV-1932-05-27-3
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 42

Chekkinnehaveren skal gi den siste endossent og trassenten meddelelse om den manglende betaling innen fire virkedager efter protestdagen eller, hvis der er tatt forbehold om regress uten omkostninger, efter forevisningsdagen. Enhver endossent skal, senest annen virkedag efter den dag da han har mottatt sådan meddelelse, underrette den nærmest foregående endossent om den meddelelse som han selv har mottatt, og oplyse navn og adresse på dem som har gitt de foregående meddelelser, og således videre idet man går tilbake like til trassenten. Ovennevnte frister regnes fra mottagelsen av den foregående meddelelse.
Når der overensstemmende med foregående ledd er gitt meddelelse til en chekkskyldner, skal tilsvarende meddelelse innen samme frist gis til dem som har tegnet aval for ham.
Har en endossent ikke angitt sin adresse, eller er denne uleselig, er det nok at meddelelsen gis den endossent som står nærmest foran ham på chekken.
Den som plikter å gi underretning, kan gjøre det på hvilken som helst måte, endog bare ved å sende chekken tilbake.
Det påhviler ham å bevise at han har gitt meddelelsen innen den foreskrevne frist. Fristen anses overholdt hvis et brev som inneholder meddelelsen, er innlevert til tilbyder av posttjenester innen fristens utløp.
Den som ikke gir underretning innen den ovennevnte frist, taper ikke sin regressrett, men er i tilfelle ansvarlig for den skade som måtte være voldt ved hans forsømmelse; dog kan skadeserstatningen ikke overstige chekkens beløp.
Kilde: Lovdata — Sjekkloven § 42
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer varselplikten når en sjekk ikke er blitt betalt. Innehaveren skal si fra til den siste endossenten (den som sist skrev seg på sjekken for å overføre den) og til utstederen. Fristen er fire virkedager, regnet fra protestdagen. Er det tatt forbehold om regress uten omkostninger, regnes fristen i stedet fra forevisningsdagen. Regress betyr retten til å kreve pengene av tidligere ledd i sjekkens kjede.

Deretter går varselet bakover i kjeden. Hver endossent som får beskjed, må senest den andre virkedagen etter mottaket varsle endossenten før seg. Han skal samtidig oppgi navn og adresse på dem som har varslet tidligere. Slik fortsetter det helt tilbake til utstederen. Hver frist regnes fra den dagen forrige beskjed ble mottatt.

Har en skyldner fått varsel, skal de som har garantert for ham (avalister; aval er en garanti for at en annen skyldner betaler) få tilsvarende varsel innen samme frist. Mangler adressen til en endossent, eller er den uleselig, holder det å varsle endossenten som står like foran ham på sjekken.

Varselet kan gis på hvilken som helst måte, til og med ved å sende sjekken tilbake. Den som skal varsle, må kunne bevise at fristen er holdt. Et brev regnes som levert i tide hvis det er levert til en posttjeneste før fristen går ut.

Glemmer noen å varsle, mister han ikke retten til å kreve regress. Men han kan bli erstatningsansvarlig for skade som forsømmelsen har ført til. Erstatningen kan aldri bli høyere enn sjekkbeløpet.

Paragrafen står i kapitlet om regress. § 40 gir innehaveren regressrett når betalingsnektelsen er godtgjort, blant annet ved protest. § 41 sier at protesten skal tas innen forevisningsfristen. Etter § 43 kan en anførsel som «uten protest» gjøre at innehaveren slipper å la ta protest. § 45 lar innehaveren kreve dekket omkostningene ved varslene som sendes etter § 42. § 44 gjør skyldnerne solidarisk ansvarlige.

Eksempel: Innehaveren får sjekken tilbake ubetalt og varsler siste endossent og utsteder innen fristen. Endossenten som mottar varselet, må så varsle endossenten før seg og oppgi hvem som har varslet tidligere. Slik går kjeden bakover.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjekkloven →
Gratis vurdering av din sak