§ 42. Varsel om manglende betaling til endossenter og utsteder
- Innehaveren varsler siste endossent og utsteder innen fire virkedager etter protestdagen.
- Hver endossent varsler så den før seg innen to virkedager etter å ha mottatt varselet.
- Varsel kan gis på enhver måte, og et brev regnes som levert i tide hvis det er levert til en posttjeneste før fristen.
- Manglende varsel gir ikke tap av regressretten, men kan gi erstatningsansvar opp til sjekkbeløpet.
§ 42
Paragrafen regulerer varselplikten når en sjekk ikke er blitt betalt. Innehaveren skal si fra til den siste endossenten (den som sist skrev seg på sjekken for å overføre den) og til utstederen. Fristen er fire virkedager, regnet fra protestdagen. Er det tatt forbehold om regress uten omkostninger, regnes fristen i stedet fra forevisningsdagen. Regress betyr retten til å kreve pengene av tidligere ledd i sjekkens kjede.
Deretter går varselet bakover i kjeden. Hver endossent som får beskjed, må senest den andre virkedagen etter mottaket varsle endossenten før seg. Han skal samtidig oppgi navn og adresse på dem som har varslet tidligere. Slik fortsetter det helt tilbake til utstederen. Hver frist regnes fra den dagen forrige beskjed ble mottatt.
Har en skyldner fått varsel, skal de som har garantert for ham (avalister; aval er en garanti for at en annen skyldner betaler) få tilsvarende varsel innen samme frist. Mangler adressen til en endossent, eller er den uleselig, holder det å varsle endossenten som står like foran ham på sjekken.
Varselet kan gis på hvilken som helst måte, til og med ved å sende sjekken tilbake. Den som skal varsle, må kunne bevise at fristen er holdt. Et brev regnes som levert i tide hvis det er levert til en posttjeneste før fristen går ut.
Glemmer noen å varsle, mister han ikke retten til å kreve regress. Men han kan bli erstatningsansvarlig for skade som forsømmelsen har ført til. Erstatningen kan aldri bli høyere enn sjekkbeløpet.
Paragrafen står i kapitlet om regress. § 40 gir innehaveren regressrett når betalingsnektelsen er godtgjort, blant annet ved protest. § 41 sier at protesten skal tas innen forevisningsfristen. Etter § 43 kan en anførsel som «uten protest» gjøre at innehaveren slipper å la ta protest. § 45 lar innehaveren kreve dekket omkostningene ved varslene som sendes etter § 42. § 44 gjør skyldnerne solidarisk ansvarlige.
Eksempel: Innehaveren får sjekken tilbake ubetalt og varsler siste endossent og utsteder innen fristen. Endossenten som mottar varselet, må så varsle endossenten før seg og oppgi hvem som har varslet tidligere. Slik går kjeden bakover.