§ 44. Solidarisk ansvar for sjekkskyldnerne
- Alle som hefter for en sjekk, er solidarisk ansvarlige overfor innehaveren.
- Innehaveren velger fritt hvem han krever, og kan gå mot flere samtidig.
- En skyldner som har innfridd sjekken, har samme rett overfor de andre.
- Sak mot én skyldner hindrer ikke krav mot de øvrige.
§ 44
Paragrafen gjør alle som hefter for en sjekk til solidarisk ansvarlige. Det betyr at hver av dem kan kreves for hele beløpet, og at alle er ansvarlige sammen. Skyldnerne er utstederen, endossentene (de som har overdratt sjekken videre ved påskrift) og andre som har forpliktet seg, for eksempel en avalist (garantist).
Innehaveren står fritt til å velge motpart. Han kan gå mot én av skyldnerne, mot flere, eller mot alle på en gang. Han trenger ikke holde seg til den rekkefølgen skyldnerne forpliktet seg i.
Samme rett har en skyldner som har innfridd sjekken. Har han betalt, kan han altså selv gå videre mot de andre skyldnerne. Hva han kan kreve, er regulert i § 46: beløpet han har betalt, renter og kostnader.
Er det reist sak mot én skyldner, stenger ikke det for krav mot de andre. Det gjelder også skyldnere som står senere i rekken enn den som først ble saksøkt. Innehaveren kan altså følge opp flere skyldnere samtidig.
Paragrafen hører til kapitlet om regress. § 40 gir innehaveren regressrett når betalingen er nektet og dette er dokumentert. § 42 pålegger varsler bakover i kjeden, og § 43 lar innehaveren slippe protest når det er skrevet inn en slik anførsel. § 45 sier hva innehaveren kan kreve av den han går mot. § 47 gir en skyldner som betaler, rett til å få sjekken utlevert sammen med protesten og en kvittert regning. § 48 forlenger fristene ved uovervinnelige hindringer.
Eksempel: En sjekk er ubetalt, og den har en utsteder, to endossenter og en avalist. Innehaveren kan kreve hele beløpet av den han selv velger, for eksempel den som står sist i rekken. Betaler denne, har han samme rett til å gå videre mot de andre.