§ 37. Kryssing av sjekk: vanlig og spesiell kryssing

Paragrafen åpner for at en sjekk kan krysses. Både utstederen (trassenten) og innehaveren kan gjøre det. Hva kryssingen betyr for hvem som kan få pengene, står i neste paragraf, § 38. Selve kryssingen gjøres ved at det tegnes to parallelle streker på forsiden av sjekken.

Det finnes to typer kryssing. Vanlig (almindelig) kryssing er bare de to strekene, eller to streker med ordene «til bank» eller noe lignende mellom seg. Spesiell kryssing betyr at navnet på en bestemt bank står mellom strekene.

Kryssingen kan endres bare i én retning. En vanlig kryssing kan gjøres om til en spesiell. Det motsatte går ikke: en spesiell kryssing kan aldri bli vanlig. Stryker noen ut kryssingen eller navnet på banken, har det ingen rettsvirkning.

I praksis styrer kryssingen hvem som kan få pengene. Etter § 38 kan banken som sjekken er trukket på, ved en vanlig kryssing bare utbetale til en annen bank enn seg selv, eller til egne kunder.

§ 39 utvider begrepet krysset sjekk. En sjekk utstedt i utlandet som har en påtegning tvers over forsiden om at den bare skal gjøres opp gjennom avregning, regnes også som krysset.

Utstederen kan krysse sjekken, og det kan innehaveren også. Kryssingen kan skjerpes ved at en banks navn settes inn, men aldri mildnes igjen; at strekene eller navnet strykes ut, hjelper ikke.

Eksempel: Innehaveren tegner to streker på forsiden og skriver navnet på en bank mellom dem. Sjekken er da spesielt krysset. Stryker noen senere ut bankens navn, endrer det ingenting rettslig. Eksempel to: Utstederen tegner bare to streker, og sjekken er vanlig krysset. Innehaveren kan senere sette inn en banks navn, og sjekken blir spesiell. Veien tilbake til vanlig kryssing er stengt.