§ 38. Virkningen av kryssing: hvem banken kan betale til
- Ved vanlig kryssing kan pengene bare gå til en bank eller en av trassatbankens kunder.
- Ved spesiell kryssing går pengene til den navngitte banken, som kan bruke en annen bank til innkreving.
- Banker må ikke ta imot eller kreve inn krysset sjekk for andre enn egne kunder og andre banker.
- En bank som bryter reglene, svarer for skaden, men høyst opp til sjekkbeløpet.
§ 38
Paragrafen bestemmer hva en kryssing på sjekken betyr for bankene. Den setter grenser for hvem banken sjekken er trukket på (trassatbanken) kan betale til, og for hvem andre banker kan kjøpe sjekken fra eller kreve inn penger for.
Er sjekken vanlig krysset, kan trassatbanken bare utbetale til en annen bank enn seg selv, eller til egne kunder. Er den spesielt krysset, altså med en bestemt banks navn mellom strekene, kan pengene bare gå til den banken. Er det trassatbanken selv som er navngitt, kan den bare utbetale til egne kunder. Den navngitte banken kan la en annen bank stå for selve innkrevingen (innkasseringen).
Reglene rammer også banker som mottar sjekken. En bank må ikke ta over en krysset sjekk fra andre enn egne kunder eller andre banker. Den kan heller ikke kreve inn en slik sjekk for andre enn disse.
Er det tegnet flere spesielle kryssinger, skal banken som er trukket på, ikke betale. Unntaket er to spesielle kryssinger der den ene går ut på innkassering gjennom et avregningskontor (et felles oppgjørssted for banker).
Bryter en bank reglene, må den svare for skaden som oppstår. Ansvaret kan likevel ikke bli større enn sjekkbeløpet.
§ 39 gjør at en sjekk utstedt i utlandet, med en påtegning tvers over forsiden om at den bare skal gjøres opp gjennom avregning, regnes som krysset. Da kommer reglene i § 38 også til anvendelse på den.
Eksempel: Innehaveren møter opp i trassatbanken med en vanlig krysset sjekk og er ikke kunde der. Banken kan ikke utbetale pengene direkte til ham. Pengene må gå til en annen bank.