§ 78. Forelegg ved brudd på pålegg i reindriftsloven

Paragrafen gir reindriftsstyret og statsforvalteren adgang til å utferdige forelegg mot noen som ikke har fulgt et pålegg gitt etter § 75 innen fristen. Har det gått mer enn seks måneder siden pålegget ble gitt, skal vedkommende få mulighet til å uttale seg før forelegget skrives ut. Forelegget skal opplyse om hvilke virkninger det har, og skal så langt det lar seg gjøre forkynnes for den det gjelder – altså formelt overleveres. Den som får forelegget rettet mot seg, kan bringe saken inn for domstolene ved å reise søksmål mot staten for å få det overprøvd. Skjer ikke det innen 60 dager fra forkynnelsen, får forelegget samme virkning som en dom som ikke lenger kan ankes, og kan fullbyrdes på samme måte. Reindriftsstyret eller statsforvalteren kan gi utsatt frist dersom det er grunn til det, men selve forelegget kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan.

I praksis er forelegget et alternativ til å gå veien om en vanlig rettssak for å få et pålegg gjort rettskraftig: blir forelegget ikke brakt inn for retten innen fristen, får myndighetene et virkemiddel som kan håndheves på samme måte som en dom, uten at saken noen gang har vært prøvd av en domstol. Blir verken et rettskraftig pålegg eller et forelegg med tilsvarende virkning etterkommet, kan reindriftsstyret eller statsforvalteren sørge for at de nødvendige tiltakene gjennomføres for regning av den forelegget retter seg mot. Dette kan skje uten at det først må innhentes en egen kjennelse fra namsmyndighetene, noe som gjør oppfølgingen raskere enn etter de alminnelige reglene om tvangsfullbyrdelse av handleplikter.

Forelegget er ett trinn videre enn pålegget i § 75 og tvangsmulkten i § 76, og brukes gjerne når disse virkemidlene ikke har ført frem. Blir heller ikke forelegget etterkommet, kan myndighetene gå videre til tvangstiltak etter § 79, og grove eller gjentatte overtredelser kan i tillegg rammes av straffansvaret i § 80.