§ 8-3. Forsinkelsesgebyr ved sen innsending av regnskap

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56

Kort oppsummert

Gebyr løper når dokumentene ikke er sendt innen 1. august året etter regnskapsåret, med 1. februar for enkelte regnskapsår.
Gebyret løper i høyst 26 uker.
Styremedlemmer kan bli solidarisk ansvarlige hvis gebyret ikke betales etter påkrav.
Regnskapsregisteret kan ettergi gebyret ved forhold utenfor foretakets kontroll eller ved særlige rimelighetsgrunner.

Lovteksten ordrett

§ 8-3. Forsinkelsesgebyr

(1) Dersom årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning eller oversendelsesbrev som skal sendes til Regnskapsregisteret, ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter som nevnt etter nærmere regler fastsatt av departementet, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet, men ikke for mer enn 26 uker. Er regnskapsåret avsluttet på en dato fra 1. januar til 30. juni, er fristen etter første punktum 1. februar. Forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter § 8-2 annet ledd påløper ikke før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Departementet kan i forskrift utsette fristene etter første og annet punktum med inntil en måned, og gi andre regler om forsinkelsesgebyr.

(2) Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fratrådte sitt verv.

(3) Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner knyttet til ileggelsen tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.

(4) Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 8-3

Hva betyr dette?

Forsinkelsesgebyr er en økonomisk sanksjon for foretak som leverer regnskapet sent eller med mangler. Gebyret løper hvis dokumentene ikke er sendt til Regnskapsregisteret innen 1. august i året etter regnskapsåret. Slutter regnskapsåret mellom 1. januar og 30. juni, er fristen 1. februar. Gebyret kan også komme når innsendte dokumenter har mangler etter fristen, slik departementet nærmere bestemmer. Det løper til plikten er oppfylt eller manglene rettet, men høyst i 26 uker. For filialer av utenlandske foretak starter det tidligst en måned etter at hjemstatsregnskapet skulle offentliggjøres. Departementet kan utsette fristene med inntil en måned og gi flere regler om gebyret.

Har ikke foretaket betalt gebyret tre uker etter at Regnskapsregisteret krevde det, kan styremedlemmene bli holdt ansvarlige. De svarer solidarisk (hver for seg for hele beløpet) for gebyret som har påløpt. Har foretaket ikke styre, gjelder det samme deltakerne eller medlemmene og daglig leder. Ansvaret dekker bare gebyr som påløp fram til personen fratrådte.

Regnskapsregisteret kan ettergi gebyret helt eller delvis. Det forutsetter at det gjøres sannsynlig at forsinkelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll, eller at ileggelsen virker urimelig av særlige grunner. Samme adgang gjelder for å frita enkeltpersoner fra solidaransvaret. Eksempel: et foretak med kalenderår som regnskapsår sender ikke dokumentene innen 1. august året etter. Gebyret begynner da å løpe og stanser når dokumentene er sendt, eller etter 26 uker.

Et ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg (kan inndrives uten dom). Ileggelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Etter § 8-4 ligger innkrevingen hos Innkrevingsmyndigheten, med mindre departementet bestemmer noe annet.

§ 9-2 viser også til denne paragrafen. Straffereglen i § 8-5 er en egen sanksjon for brudd på bokførings- og regnskapsregler.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i regnskapsloven →