§ 9-2. Egen resultat- og balanseoppstilling for kontroll og statistikk

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-2. Resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk

(1) Regnskapspliktig som i henhold til § 3-9 tredje eller fjerde ledd utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt i medhold av § 3-9 annet ledd, skal utarbeide en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b.
(2) Kravet etter første ledd gjelder ikke dersom den regnskapspliktige i selskapsregnskapet har stilt opp resultatregnskapet og balansen i samsvar med bestemmelsene i kapittel 6 og i tilfelle i samsvar med § 7-8 b.
(3) Bestemmelsene i § 8-2 første ledd, § 8-3 og § 8-4 gjelder tilsvarende for resultat- og balanseoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.
Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 9-2
Hva betyr dette?

Paragrafen løser et praktisk problem. Noen foretak lager selskapsregnskapet etter internasjonale regnskapsstandarder, men offentlig kontroll og statistikk trenger tall satt opp etter oppstillingen i kapittel 6. Derfor krever paragrafen en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet.

Kravet i første ledd treffer foretak som etter § 3-9 bruker internasjonale standarder i selskapsregnskapet. Det kan skje på to måter. Foretak som omfattes av EU-forordningen om internasjonale standarder, kan velge å bruke dem også i selskapsregnskapet, men må gjøre det hvis de ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS. Foretak utenfor forordningen kan velge å bruke standardene i både konsernregnskap og selskapsregnskap.

Andre ledd åpner for et unntak. Foretaket slipper den ekstra oppstillingen hvis selskapsregnskapet allerede har resultatregnskap og balanse satt opp etter kapittel 6. Det samme gjelder spesifikasjonen av driftskostnadene i § 7-8b. Den ekstra oppstillingen er altså bare nødvendig når selskapsregnskapet ikke følger kapittel 6.

Tredje ledd knytter oppstillingen til innsendingsreglene. Første ledd i § 8-2 gjelder tilsvarende, så oppstillingen sendes til Regnskapsregisteret senest en måned etter at årsregnskapet er fastsatt. Det samme gjelder forsinkelsesgebyret i § 8-3 og innkrevingen etter § 8-4. Regnskapsregisteret kan bare gjøre innholdet kjent for kontrollmyndigheter og myndigheter som lager offisiell statistikk. Oppstillingen er dermed ikke åpen for alle.

Spesifikasjonen i § 7-8b brukes når driftskostnadene ikke er spesifisert etter art i resultatregnskapet. Den viser postene fra varekostnad og lønnskostnad til avskrivning og nedskrivning. I kapittelet ellers gir § 9-1 Kongen adgang til å kreve adskilte oppgaver fra foretak med særlige rettigheter eller statsstøtte som også driver annen virksomhet. Etter § 9-3 kan departementet i forskrift pålegge forvaltningsorganer å gi Regnskapsregisteret opplysninger som viser hvem som har regnskapsplikt.

Eksempel: Et foretak lager selskapsregnskapet etter internasjonale standarder, og har ikke satt opp resultatregnskap og balanse slik kapittel 6 krever. Foretaket må da lage en egen oppstilling utenfor årsregnskapet og sende den inn i tide. Har det derimot fulgt kapittel 6 i selskapsregnskapet, faller kravet bort.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i regnskapsloven →
Gratis vurdering av din sak