§ 3-9. Internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i regnskapsloven
Kort oppsummert
- IFRS-forordningen gjelder som norsk lov, og departementet gir forskrifter som svarer til kommisjonsforordningene.
- Noen foretak må bruke standardene, andre kan velge dem i konsern- og selskapsregnskap.
- Regnskap etter § 3-9 er unntatt fra en rekke regler i loven, se § 3-1.
Lovteksten ordrett
§ 3-9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
Hva betyr dette?
Paragrafen gjør reglene om internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) til en del av norsk regnskapsrett. EU-forordning (EF) nr. 1606/2002 gjelder som norsk lov, med de tilpasningene EØS-avtalen krever. Departementet skal dessuten gi forskrifter som svarer til de kommisjonsforordningene som vedtas med hjemmel i forordningens artikkel 3.
Paragrafen sier også hvem som kan eller må bruke standardene. Foretak som omfattes av forordningens artikkel 4 kan velge å bruke dem i selskapsregnskapet i tillegg til konsernregnskapet. Har et slikt foretak ikke plikt til å lage konsernregnskap etter IFRS, må det bruke standardene i selve årsregnskapet. Foretak utenfor artikkel 4 har et fritt valg. De kan bruke standardene i konsernregnskapet, og på samme måte i selskapsregnskapet. Eksempel: en regnskapspliktig utenfor artikkel 4 vil bruke IFRS i konsernregnskapet. Loven gir adgang til det, og den kan velge det samme for selskapsregnskapet.
Femte ledd gir departementet adgang til å lage forskrift om forenklet bruk av standardene. Forskriften kan gi unntak fra opplysningskrav. I særlige tilfeller kan den tillate avvik fra reglene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette en alternativ måte å regnskapsføre på. Unntaket fra kapittel 6 som følger av § 3-1 tredje ledd, gjelder ikke for slik forenklet bruk. Forskriften kan også slå fast at flere av unntakene i § 3-1 tredje ledd faller bort.
Paragrafen henger tett sammen med § 3-1. Når et konsernregnskap eller selskapsregnskap lages etter § 3-9, faller en lang rekke av lovens regler bort, blant annet hele kapittel 4, 5 og 6. I stedet følger foretaket standardene. § 3-1 annet ledd setter dessuten en frist: årsregnskap og årsberetning må være fastsatt innen seks måneder etter at regnskapsåret er over. Nabobestemmelsene i kapittel 3 handler om andre forhold: § 3-6 om konsernregnskap, § 3-7 om unntak for morselskap i underkonsern og § 3-8 om utelatelse av datterselskap fra konsolidering. Paragrafen er også vist til fra § 9-2, som gjelder oppstillinger av resultat og balanse for offentlig kontroll og statistikk.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.