§ 3-9. Internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i regnskapsloven

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56

Kort oppsummert

IFRS-forordningen gjelder som norsk lov, og departementet gir forskrifter som svarer til kommisjonsforordningene.
Noen foretak må bruke standardene, andre kan velge dem i konsern- og selskapsregnskap.
Regnskap etter § 3-9 er unntatt fra en rekke regler i loven, se § 3-1.

Lovteksten ordrett

§ 3-9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

(1) EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Departementet fastsetter forskrifter som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.

(3) Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.

(4) Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide selskapsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.

(5) Departementet kan gi forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter forskrifter fastsatt i medhold av annet ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra opplysningskrav i de internasjonale regnskapsstandardene. Forskriften kan i særlige tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i de internasjonale regnskapsstandardene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette alternativ regnskapsføring. Unntaket i § 3-1 tredje ledd fra kapittel 6 gjelder ikke. Forskriften kan fastsette at også andre unntak etter § 3-1 tredje ledd ikke skal gjelde.

Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 3-9

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør reglene om internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) til en del av norsk regnskapsrett. EU-forordning (EF) nr. 1606/2002 gjelder som norsk lov, med de tilpasningene EØS-avtalen krever. Departementet skal dessuten gi forskrifter som svarer til de kommisjonsforordningene som vedtas med hjemmel i forordningens artikkel 3.

Paragrafen sier også hvem som kan eller må bruke standardene. Foretak som omfattes av forordningens artikkel 4 kan velge å bruke dem i selskapsregnskapet i tillegg til konsernregnskapet. Har et slikt foretak ikke plikt til å lage konsernregnskap etter IFRS, må det bruke standardene i selve årsregnskapet. Foretak utenfor artikkel 4 har et fritt valg. De kan bruke standardene i konsernregnskapet, og på samme måte i selskapsregnskapet. Eksempel: en regnskapspliktig utenfor artikkel 4 vil bruke IFRS i konsernregnskapet. Loven gir adgang til det, og den kan velge det samme for selskapsregnskapet.

Femte ledd gir departementet adgang til å lage forskrift om forenklet bruk av standardene. Forskriften kan gi unntak fra opplysningskrav. I særlige tilfeller kan den tillate avvik fra reglene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette en alternativ måte å regnskapsføre på. Unntaket fra kapittel 6 som følger av § 3-1 tredje ledd, gjelder ikke for slik forenklet bruk. Forskriften kan også slå fast at flere av unntakene i § 3-1 tredje ledd faller bort.

Paragrafen henger tett sammen med § 3-1. Når et konsernregnskap eller selskapsregnskap lages etter § 3-9, faller en lang rekke av lovens regler bort, blant annet hele kapittel 4, 5 og 6. I stedet følger foretaket standardene. § 3-1 annet ledd setter dessuten en frist: årsregnskap og årsberetning må være fastsatt innen seks måneder etter at regnskapsåret er over. Nabobestemmelsene i kapittel 3 handler om andre forhold: § 3-6 om konsernregnskap, § 3-7 om unntak for morselskap i underkonsern og § 3-8 om utelatelse av datterselskap fra konsolidering. Paragrafen er også vist til fra § 9-2, som gjelder oppstillinger av resultat og balanse for offentlig kontroll og statistikk.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i regnskapsloven →