§ 3-9. Internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i regnskapsloven
- IFRS-forordningen gjelder som norsk lov, og departementet gir forskrifter som svarer til kommisjonsforordningene.
- Noen foretak må bruke standardene, andre kan velge dem i konsern- og selskapsregnskap.
- Regnskap etter § 3-9 er unntatt fra en rekke regler i loven, se § 3-1.
§ 3-9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
Paragrafen gjør reglene om internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) til en del av norsk regnskapsrett. EU-forordning (EF) nr. 1606/2002 gjelder som norsk lov, med de tilpasningene EØS-avtalen krever. Departementet skal dessuten gi forskrifter som svarer til de kommisjonsforordningene som vedtas med hjemmel i forordningens artikkel 3.
Paragrafen sier også hvem som kan eller må bruke standardene. Foretak som omfattes av forordningens artikkel 4 kan velge å bruke dem i selskapsregnskapet i tillegg til konsernregnskapet. Har et slikt foretak ikke plikt til å lage konsernregnskap etter IFRS, må det bruke standardene i selve årsregnskapet. Foretak utenfor artikkel 4 har et fritt valg. De kan bruke standardene i konsernregnskapet, og på samme måte i selskapsregnskapet. Eksempel: en regnskapspliktig utenfor artikkel 4 vil bruke IFRS i konsernregnskapet. Loven gir adgang til det, og den kan velge det samme for selskapsregnskapet.
Femte ledd gir departementet adgang til å lage forskrift om forenklet bruk av standardene. Forskriften kan gi unntak fra opplysningskrav. I særlige tilfeller kan den tillate avvik fra reglene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette en alternativ måte å regnskapsføre på. Unntaket fra kapittel 6 som følger av § 3-1 tredje ledd, gjelder ikke for slik forenklet bruk. Forskriften kan også slå fast at flere av unntakene i § 3-1 tredje ledd faller bort.
Paragrafen henger tett sammen med § 3-1. Når et konsernregnskap eller selskapsregnskap lages etter § 3-9, faller en lang rekke av lovens regler bort, blant annet hele kapittel 4, 5 og 6. I stedet følger foretaket standardene. § 3-1 annet ledd setter dessuten en frist: årsregnskap og årsberetning må være fastsatt innen seks måneder etter at regnskapsåret er over. Nabobestemmelsene i kapittel 3 handler om andre forhold: § 3-6 om konsernregnskap, § 3-7 om unntak for morselskap i underkonsern og § 3-8 om utelatelse av datterselskap fra konsolidering. Paragrafen er også vist til fra § 9-2, som gjelder oppstillinger av resultat og balanse for offentlig kontroll og statistikk.