§ 3-6a. Samarbeid mellom privatskoler og andre tjenester
- § 3-6a pålegger skolen å samarbeide med andre tjenester når eleven trenger et helhetlig tilbud.
- Kommunen samordner tjenestene, eller en barnekoordinator gjør det dersom en slik er oppnevnt.
- Samarbeidende tjenester kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for oppfølgingen.
- Skoler som får statstilskudd etter § 6-1 i privatskolelova regnes som tjenesteytere etter paragrafen, på linje med barnehager med tilskudd etter barnehageloven § 19.
§ 3-6a. Samarbeid og samordning
Paragrafen pålegger skolen å samarbeide med andre tjenester, som barnevern, helsetjeneste eller PP-tjeneste, når det trengs for at eleven skal få et helhetlig tilbud. Har eleven en individuell plan etter annet regelverk, skal skolen bidra i arbeidet med å lage og følge opp planen. Det er kommunen som har ansvaret for å samordne dette tjenestetilbudet og for å peke ut hvilken kommunal tjeneste som skal koordinere, med mindre det allerede er oppnevnt en barnekoordinator – da er det koordinatoren som sørger for samordningen. Plikten til samarbeid gjelder ikke bare enkeltelever, men også mer generelt, slik at skolen og de andre tjenestene kan løse oppgavene sine etter regelverket. Når det er nødvendig for samarbeidet, kan de involverte tjenestene også behandle personopplysninger, inkludert særlige kategorier av personopplysninger. Til slutt definerer paragrafen hvem som regnes som «tenesteytarar»: kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester, private som utfører oppgaver på vegne av dem, barnehager som mottar tilskudd etter barnehageloven § 19, og skoler som mottar statstilskudd etter § 6-1 i privatskolelova.
I praksis kommer bestemmelsen inn der en elev har behov som går utover det skolen alene kan dekke, for eksempel samtidig behov for helsehjelp, barnevernstiltak eller hjelpemidler. Fordi kommunen har samordningsansvaret, er det normalt ikke skolen selv som skal koordinere slikt samarbeid, men skolen har plikt til å delta og bidra med sin del av oppfølgingen. At også barnehager som mottar tilskudd etter barnehageloven § 19, er omfattet av definisjonen av tjenesteytere, viser at samarbeidsplikten er ment å gjelde gjennom hele barnets oppvekst, ikke bare i skolealder.
Paragrafen bygger videre på oppfølgingsplikten i § 3-4 c og tiltakene i § 3-4 d, og henger sammen med de andre reglene om tilrettelegging for enkeltelever: § 3-5 og § 3-5 a om språkopplæring, § 3-6 om individuell tilrettelegging, § 3-7 om skyss og tilsyn og § 3-8 om helsetilsyn. Også § 3-10 om bortvisning kan være relevant i saker der samarbeid med andre tjenester er nødvendig.