Sletting og retting i reaksjonsregisteret: slik ber du om det

Hva reaksjonsregisteret er

Reaksjonsregisteret er politiets register over straffer og andre reaksjoner på lovbrudd. Det kalles ofte rullebladet. Registeret er hjemlet i politiregisterloven § 9, og de nærmere reglene står i politiregisterforskriften kapittel 44.

Der registreres blant annet dommer på fengsel, samfunnsstraff og ungdomsstraff, vedtatte forelegg, påtaleunnlatelser, overføring til konfliktråd og inndragning av førerretten. Forenklede forelegg (de du får på stedet, for eksempel i trafikken) registreres ikke. Også opplysninger om selve soningen, som innsettelse, permisjoner og løslatelse, legges inn.

Politiattesten er et utdrag fra dette registeret. At en dom ikke lenger står på attesten, betyr ikke at den er borte fra registeret. Reglene om hva attesten viser, finner du i politiregisterloven §§ 40 og 41.

Når opplysninger faktisk slettes

Mange tror rullebladet blir «vasket» etter noen år. Det stemmer ikke. Politiregisterforskriften § 44-13 sier at opplysningene skal slettes i disse tilfellene:

• senest fem år etter at personen er død
• når noen blir frifunnet etter gjenåpning av saken (da slettes reaksjonene for de forholdene frifinnelsen gjelder)
• når en overføring til konfliktråd ikke lenger skal vises, fordi du ikke har begått nye lovbrudd som kan gi fengsel i løpet av to år etter den godkjente avtalen

Utenom disse tilfellene blir reaksjonene stående. Har du bare blitt frifunnet for en del av en sak med felles straff, skal det gjøres en merknad ved reaksjonen i stedet for sletting. Se også om rullebladet blir slettet.

Sletting i reaksjonsregisteret og sperring av gamle saker

Det som skjer med gamle reaksjoner, er sperring. Sperring betyr at opplysningen blir merket, slik at den bare kan brukes til bestemte formål. Etter politiregisterforskriften § 44-12 skal disse opplysningene sperres:

• en bot, når det har gått 15 år
• en annen reaksjon for et lovbrudd med strafferamme på inntil tre år, når det har gått 20 år

Sperringen skjer bare hvis du ikke har fått noen ny reaksjon for lovbrudd i perioden. Får du det, begynner fristen å løpe fra den siste reaksjonen. Sperrede opplysninger kan etter forskriften bare brukes til politimessige formål.

Sperring skjer av seg selv når fristen er ute. Du trenger ikke søke, men du kan be politiet bekrefte at det er gjort hvis du er i tvil.

Når du kan be om retting

Etter politiregisterloven § 51 skal politiet rette mangelfulle opplysninger, enten av eget tiltak eller fordi du ber om det. En feil som ikke kan rettes, skal føre til at opplysningen sperres eller slettes.

Forskriften § 14-2 sier hva du kan be om å få rettet. Det gjelder opplysninger som er uriktige, så ufullstendige at de gir et misvisende bilde, eller som bygger på et vedtak som senere er endret. Typiske feil er at en reaksjon er ført på feil person, at straffen er registrert som ubetinget når den var betinget, eller at en dom som er opphevet av en høyere rett, fortsatt står der.

Det du ikke kan bruke retting til, er å angripe selve dommen eller forelegget. Mener du at du ble dømt uriktig, er det reglene om anke eller gjenåpning som gjelder. Rettingen handler bare om at registeret skal gjengi avgjørelsen riktig.

Slik ber du om retting, sperring eller sletting

Reglene om saksbehandlingen står i politiregisterloven § 54:

1. Skriv til politiet. Begjæringen må være skriftlig.
2. Si hvilken registrering det gjelder, og hva som er feil. Legg ved dokumentasjon, for eksempel dommen, et forelegg eller en kjennelse.
3. Identifiser deg på en sikker måte, slik at politiet vet at det er deg.
4. Politiet skal svare snarest og senest innen 30 dager.

Får du avslag, kan du klage til overordnet organ etter politiregisterloven § 55. Du kan også be Datatilsynet kontrollere at opplysningene om deg er behandlet riktig, se politiregisterloven § 59. Har en feil i registeret påført deg et økonomisk tap, kan politiet etter § 56 måtte erstatte det, selv om ingen har skyld.

Vil du først vite hva som står der, kan du lese om innsyn i eget rulleblad.

Kort oppsummert

• Sletting i reaksjonsregisteret skjer bare ved død, frifinnelse etter gjenåpning og for konfliktrådssaker uten nye lovbrudd i to år.
• Bøter sperres etter 15 år og andre reaksjoner for lovbrudd med inntil tre års strafferamme etter 20 år, hvis du ikke har fått nye reaksjoner.
• Feil i registeret skal rettes, men du kan ikke bruke retting til å endre selve dommen.
• Send begjæringen skriftlig til politiet med dokumentasjon. Svarfristen er 30 dager.
• Avslag kan påklages, og Datatilsynet kan kontrollere behandlingen.