§ 17 f. Taushetsplikt om forebyggende tvangsmidler og bruk av opplysningene

Politiloven·LOV-1995-08-04-53
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 17 f. Bruk av opplysninger som er innhentet med forebyggende tvangsmidler

Alle skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet bruk av tvangsmidler etter § 17 d, og om opplysninger som fremkommer ved bruk av tvangsmidlet. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for forebygging eller etterforsking, og som man blir kjent med i forbindelse med bruken av tvangsmidlet eller saken.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes
  1. som ledd i å forebygge et straffbart forhold som nevnt i § 17 b første ledd,
  2. som ledd i etterforsking av et straffbart forhold som nevnt i § 17 d første ledd, herunder som ledd i avhør av de mistenkte,
  3. som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven §§ 131, 133 og 134,
  4. for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
  5. for å forhindre en alvorlig straffbar handling som kan krenke andres liv, helse eller frihet, eller
  6. for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål.
Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent med i forbindelse med bruken av tvangsmidler.
Kilde: Lovdata — Politiloven § 17 f
Hva betyr dette?

Paragrafen har to sider. Den pålegger streng taushet om forebyggende tvangsmidler, og den lister opp situasjoner der opplysningene likevel kan brukes. Forebyggende tvangsmidler er inngrep som PST kan få rettens tillatelse til før noe straffbart er gjennomført, blant annet når det er grunn til å undersøke om noen forbereder handlinger mot Stortinget, regjeringen eller Høyesterett (se § 17d). Plikten rammer alle, ikke bare politiansatte. Den som får vite at slike midler er bedt om eller vedtatt, eller hva de har avdekket, må tie. Det samme gjelder annen informasjon som er viktig for å forebygge eller oppklare noe, og som kommer fram i saken.

Unntakene er tydelig avgrenset. Opplysningene kan brukes til å forebygge lovbruddene PST har ansvar for etter § 17b, og til å etterforske forholdene som § 17d peker på, også når de mistenkte avhøres. De kan brukes som bevis for en terrorhandling. De kan brukes for å hindre at en uskyldig blir straffet, og for å stanse en alvorlig handling som kan true noens liv, helse eller frihet. Til slutt kan PST gi dem videre til Etterretningstjenesten når det trengs av hensyn til forebygging og sikkerhet.

Med terrorhandling sikter loven til tre bestemmelser i straffeloven. Den første gjelder selve terrorhandlingen, som gir fengsel i inntil 21 år og krever terrorhensikt. Den andre gjelder terrorforbund, altså å avtale med andre å planlegge eller forberede en terrorhandling, med inntil ti års fengsel. Den tredje gjelder terrortrusler, som gir inntil ti år, eller inntil 21 år hvis trusselen får de alvorlige følgene som beskrives i terrorhandlingsbestemmelsen.

Tredje ledd er en egen regel om privatliv. Alle som får kjennskap til andres private forhold gjennom tvangsmiddelbruken, må tie om dem overfor uvedkommende. Eksempel: Et tvangsmiddel avdekker noe om en persons privatliv. De som får vite om det, kan ikke fortelle det videre til uvedkommende.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 17d sier når retten kan tillate forebyggende tvangsmidler, og § 17e regulerer behandlingen i tingretten. Der kan tillatelsen gis for inntil seks måneder av gangen når særlige omstendigheter tilsier det. § 17b beskriver hvilke lovbrudd PST skal forebygge og etterforske, og det er dem unntaket i andre ledd viser til. Bestemmelsene om båndlegging av formuesgoder står i §§ 17g til 17i, og § 17j handler om pålegg om bistand og taushetsplikt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i politiloven →
Gratis vurdering av din sak