§ 17. Hvem er namsfogd

Paragrafen bestemmer hvem som er namsfogd, altså den som gjennomfører krav med tvang. Hovedregelen er at politistasjonssjefen er namsfogd i sitt eget distrikt. Unntaket gjelder distrikter der et eget namsfogdkontor, med en egen namsfogd som leder, tar seg av oppgaven. Kongen kan bestemme at én politistasjonssjef er namsfogd for flere politistasjonsdistrikter innenfor samme politidistrikt. Andre ledd sier at det er sysselmesteren som er namsfogd på Svalbard. Tredje ledd lar Kongen bestemme hvilke namsfogddistrikter kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen hører til.

Paragrafen hører sammen med de to foregående paragrafene i kapittelet. § 15 slår fast at politiet er ett rikspoliti under et departement som Kongen bestemmer. § 16 deler landet i politidistrikter, hver med en politimester som sjef. Formuleringen om flere politistasjonsdistrikter i første ledd tyder på at namsfogddistriktene i utgangspunktet følger politistasjonsdistriktene. Eksempel: Et politistasjonsdistrikt dekker flere kommuner og har ikke eget namsfogdkontor. Da er politistasjonssjefen namsfogd der. Bestemmer Kongen at samme sjef også skal være namsfogd i et nabodistrikt i samme politidistrikt, er det adgang til det etter første ledd.

Kravet om at et distrikt består av en eller flere hele kommuner setter en tydelig ramme for hvor grensene mellom distriktene kan gå. Grensene kan følge kommunegrensene, men ikke gå midt i en kommune. Samtidig gir muligheten for et eget namsfogdkontor og for felles namsfogd på tvers av politistasjonsdistrikter rom for lokale tilpasninger. Eksempel: Et krav skal gjennomføres på Svalbard. Da er det sysselmesteren som har rollen som namsfogd.

Paragrafen sier ikke hva en namsfogd konkret gjør. Den avgjør bare hvem som har rollen og hvilket område den gjelder for. Politistasjonssjefen kan altså ha to roller: leder av politistasjonsdistriktet og namsfogd, med mindre et eget kontor tar over den siste.