§ 17 d. Når kan PST bruke tvangsmidler for å forebygge alvorlige handlinger?

Politiloven·LOV-1995-08-04-53

Kort oppsummert

PST kan bruke inngripende tvangsmidler for å forebygge alvorlige handlinger mot statens toppledelse.
Retten avgjør ved kjennelse, og inngrepet må være viktig, nødvendig og forholdsmessig.
Romavlytting i private hjem kan aldri tillates.
Ved fare for at tiden går, kan PST-sjefen gi ordre, som retten må godkjenne innen 24 timer.

Lovteksten ordrett

§ 17 d. Vilkår for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed

Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, § 210 c, 216 a, 216 b, 216 m eller 216 o dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av

straffeloven §§ 131, 133 og 134,
straffeloven §§ 121 til 126 eller § 130 a,
straffeloven § 142,
straffeloven §§ 251, 254, 256, 263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.

Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art og forholdene ellers ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202 c, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier det. Det kan ikke gis tillatelse til å romavlytte noens private hjem etter bestemmelsen her. Det kan bare gis tillatelse til å ransake eller ved dataavlesing å gjøre innbrudd i noens private hjem etter bestemmelsen her når det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som nevnt i første ledd bokstav a.

Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten til å forebygge et forhold som nevnt i første ledd bokstav a eller d vil gå tapt, kan ordre fra sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av retten, bortsett fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven § 216 m. Beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder og om formålet med bruken av tvangsmidlet. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. Straffeprosessloven § 216 d første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende.

Sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste kan på samme vilkår som nevnt i første jf. annet ledd tillate bruk av tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 202 b og 216 l.

Kilde: Lovdata — Politiloven § 17 d

Hva betyr dette?

Paragrafen gir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) adgang til å bruke tvangsmidler før en forbrytelse er begått. Formålet er å forebygge, ikke å oppklare noe som allerede har skjedd. Adgangen utløses når det finnes grunnlag for å sjekke om noen planlegger en alvorlig handling mot Kongehuset, Stortinget, regjeringen eller Høyesterett, eller mot tilsvarende organer i andre land.

Det er som hovedregel retten som avgjør, ved kjennelse (rettsavgjørelse). PST kan ikke bestemme dette alene. Retten må se på tre forhold. Inngrepet må trolig gi opplysninger av stor betydning. Uten inngrepet må forebygging bli vesentlig vanskeligere. Og inngrepet må ikke stå i misforhold til saken. For noen av metodene kreves i tillegg særlige grunner. Romavlytting i private hjem er utelukket. Ransaking av private hjem og innbrudd for dataavlesing er bare mulig for en snevrere gruppe handlinger.

Er faren stor for at muligheten til å forebygge går tapt mens man venter på retten, kan sjefen eller assisterende sjef i PST gi ordre i stedet. Det gjelder ikke romavlytting. Retten må få saken til godkjenning innen et døgn etter at PST begynte å bruke midlet. Beslutningen bør være skriftlig og si hva saken gjelder og hvorfor midlet brukes. En muntlig beslutning skal nedtegnes så snart som mulig. Sjefen kan også selv tillate to andre tvangsmidler etter straffeprosessloven §§ 202 b og 216 l, på samme vilkår.

Paragrafen henger tett sammen med naboparagrafene. Etter § 17e sendes begjæringen til tingretten, og en tillatelse kan gis for opptil seks måneder om gangen når særlige omstendigheter tilsier det. Bruken skal stanses hvis vilkårene faller bort. Taushetsplikten om at tvangsmidler er begjært eller brukt, står i § 17f. Selve metodene er beskrevet i straffeprosessloven. Etter straffeprosessloven § 200 a kan retten for eksempel la politiet ransake uten å varsle den mistenkte. Der kreves skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi lang fengselsstraff. Etter § 17d rettes blikket mot forberedelser, altså et tidligere stadium.

Eksempel: PST får informasjon om at noen kan planlegge en trussel mot et medlem av regjeringen. PST ber tingretten om tillatelse til et bestemt tvangsmiddel. Retten spør om inngrepet trolig gir viktige opplysninger, om forebyggingen ellers blir vesentlig vanskeligere, og om inngrepet er rimelig i forhold til saken. Kreves det særlige grunner for metoden, må også det være oppfylt. Haster det så mye at muligheten kan gå tapt, kan PST-sjefen gi ordre selv, og retten må godkjenne den etterpå.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i politiloven →