§ 17 g. Båndlegging av formuesgoder ved terrormistanke
- PST-sjefen kan båndlegge (fryse) formuen til personer som antas å ha begått bestemte terrorhandlinger.
- Midler til underhold av den rammede og husstanden kan ikke båndlegges.
- Beslutningen må være skriftlig og kunne forsvares som forholdsmessig.
- Tingretten kontrollerer beslutningen etterpå (§ 17h).
§ 17 g. Beslutning om båndlegging
- vedkommende,
- et foretak som vedkommende eier eller har kontroll over, eller
- et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b.
Paragrafen gir ledelsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) makt til å fryse formuen til personer som antas å ha vært med på terrorrelaterte handlinger. Loven bruker ordet båndlegge (fryse) om dette. Det er sjefen eller den stedfortredende sjefen som treffer beslutningen, ikke en domstol. Kravet er at det er god grunn til å tro at personen har begått eller forsøkt å begå en handling som er straffbar etter straffeloven § 131 om terrorhandlinger eller en av de andre bestemmelsene loven lister opp. Båndleggingen kan ramme alt personen eier eller kontrollerer, og foretak personen eier eller styrer. Den kan også ramme foretak og personer som opptrer for de rammede eller følger deres ordre.
Loven setter tre sperrer. For det første kan formuesgoder som trengs til livsopphold for den rammede, husstanden eller de personen forsørger, ikke båndlegges. For det andre må beslutningen være skriftlig, peke ut hvem den gjelder og kort forklare grunnlaget. For det tredje kan båndlegging bare brukes når det er tilstrekkelig grunn, og ikke når inngrepet ville vært uforholdsmessig, altså for tyngende i forhold til saken.
Beslutningen er bare første trinn. Etter § 17h må PST innen sju dager bringe saken inn for tingretten, som avgjør om beslutningen skal stå. Den som setter i gang tiltak for å båndlegge, må straks melde fra til PST, slik § 17k krever. Når vilkårene ikke lenger er oppfylt, skal båndleggingen oppheves uten unødig opphold, og den faller uansett bort etter tre år regnet fra da overtredelsen tok slutt (§ 17i). Etter § 17j kan PST også pålegge andre å hjelpe til med selve båndleggingen.
Eksempel: PST har god grunn til å tro at en person har begått en terrorhandling. Sjefen for PST beslutter å båndlegge personens formuesgoder og et foretak personen eier. Personen forsørger andre. Det som trengs til deres underhold, må holdes utenfor. Beslutningen må være skriftlig, og saken må så føres for tingretten.