§ 3-5. Statens planoppgaver: Kongen og departementets rolle

Paragrafen beskriver hva staten gjør i planleggingen. Statlige planretningslinjer og planvedtak skal ivareta nasjonale eller regionale interesser. Under dette hører fire verktøy: nasjonale forventninger, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og statlig arealplan. Staten kan altså sette rammer for hva regionene og kommunene må ta hensyn til.

Ansvaret er delt mellom to nivåer. Kongen leder planleggingen på nasjonalt nivå. Departementet har det administrative hovedansvaret for statens planoppgaver. Det skal arbeide for at nasjonale vedtak følges opp i regional og kommunal planlegging. Departementet skal også føre tilsyn, altså kontrollere, at plikten til regional planlegging blir overholdt.

I praksis betyr det at kommunene og regionene ikke planlegger uavhengig av staten. Et konstruert eksempel: staten har vedtatt en nasjonal føring, og en kommune skal lage en ny plan. Departementets oppgave er da å arbeide for at føringen blir fulgt opp i kommunens planarbeid.

Paragrafen er den tredje i rekken om ansvar på ulike nivåer. § 3-3 handler om kommunens oppgaver, og § 3-4 om regionens. § 3-2 slår fast at ansvaret ligger hos kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen. Etter § 3-6 kan statlig og regional myndighet sette i gang planer der stat, region og kommuner har felles ansvar for oppgaver av regional eller nasjonal betydning. Etter § 3-7 kan staten etter avtale overta deler av planforberedelsen fra kommunen eller regionen. Planprogram og planbeskrivelse følger av § 4-1 og § 4-2.