§ 3-3. Kommunens ansvar og oppgaver i planleggingen

Paragrafen sier hva kommunal planlegging er til for, og hvem i kommunen som har ansvaret. Formålet er å legge til rette for utvikling og samarbeid om oppgavene i kommunen. Det skjer ved at kommunen forvalter arealer og naturressurser, og lager et grunnlag som både offentlige og private aktører kan bygge sine prosjekter på.

Kommunestyret leder planleggingen selv og har ansvar for at plan- og bygningslovgivningen blir fulgt i kommunen. Det er kommunestyret som vedtar planstrategien, kommuneplanen og reguleringsplanene. Hvordan arbeidet legges opp, bestemmer kommunen i stor grad selv. Den kan opprette de utvalgene og sette i gang de tiltakene den mener er nødvendige, innenfor rammene i kapittel 10 til 12.

To krav gjelder kommunens interne oppsett. Kommunestyret må sørge for en særskilt ordning som ivaretar barn og unges interesser i planleggingen. Kommunen må dessuten ha tilgang til den planfaglige kunnskapen arbeidet krever. Loven snakker om tilgang, ikke om ansettelser. Et konstruert eksempel: kommunestyret vedtar en plan, og saken viser seg å berøre barns oppvekstvilkår. Da skal ordningen for barn og unge være der som kanal for deres interesser.

Bestemmelsen er ett av tre nivåer. § 3-4 gir formålet med regional planlegging, og § 3-5 formålet med statlige planretningslinjer og planvedtak. § 3-2 viser hit og fastslår at ansvaret ligger hos kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen. Etter § 3-7 kan stat eller region etter avtale overta deler av kommunens oppgave med å organisere planarbeidet og lage planforslag. Planprogrammet etter § 4-1 og planbeskrivelsen etter § 4-2 kommer inn som krav i selve planprosessen.