§ 3-1. Mål og hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Paragrafen lister opp målene for planlegging: bolig, næring, jordvern, klima, folkehelse og samfunnssikkerhet.
Planer skal se ulike sektorer og interesser i sammenheng.
Planene må være gjennomførbare og ikke mer omfattende enn nødvendig.
Vedtatte planer er felles grunnlag for offentlig og privat virksomhet.

Lovteksten ordrett

§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven

Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:

sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling og tilstrekkelig boligbygging
legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer, herunder gjennom løsninger for energiforsyning, areal og transport
fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur.

Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.

Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde.

Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 3-1

Hva betyr dette?

Paragrafen fungerer som en oppgaveliste for all planlegging etter loven. Den sier hva planene skal bidra til, og hvilke prinsipper planleggerne må holde seg til. Temaene går på tvers av fagområder: bolig og næringsliv, jordvern og landskap, samisk kultur, folkehelse, klima, samfunnssikkerhet og vann. En plan kan derfor ikke se på bare ett tema om gangen.

I praksis må kommunen veie flere hensyn mot hverandre når den lager en plan for et område. Et konstruert eksempel: et nytt boligfelt skal gi plass til flere boliger, men også ta hensyn til klimaendringer, sikkerhet for dem som skal bo der og gode oppvekstvilkår. Planen må dessuten bygge på det som faktisk lar seg gjennomføre økonomisk, og den skal ikke bli større enn behovet tilsier. Sektormyndigheter, organisasjoner og innbyggere skal trekkes med, slik at ulike interesser ses i sammenheng.

Paragrafen gjelder innenfor rammen av lovens formål i § 1-1. Der er bærekraftig utvikling hovedmålet, og planlegging skal samordne oppgaver på tvers av stat, region og kommune. Videre i kapitlet fordeler § 3-2 ansvaret mellom kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen. Paragrafene § 3-3, § 3-4 og § 3-5 beskriver oppgavene på kommunalt, regionalt og statlig nivå.

Når en plan er vedtatt, blir den et felles grunnlag for offentlig og privat virksomhet i området. Det gjelder også deg som utbygger eller grunneier. Planer skal dessuten hjelpe landet med å oppfylle internasjonale avtaler som hører inn under loven.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →