§ 1-1. Formålet med plan- og bygningsloven
- Målet med loven er bærekraftig utvikling for enkeltmennesker, samfunn og kommende generasjoner.
- Planlegging skal samordne stat, region og kommune og gi grunnlag for valg om bruk og vern av ressurser.
- Byggesaker skal sikre at tiltak følger regler og planer og utføres forsvarlig.
- Åpenhet, medvirkning, universell utforming og barns oppvekst skal ivaretas.
§ 1-1. Lovens formål
Formålsparagrafen forteller hva hele loven skal oppnå. Hovedmålet er bærekraftig utvikling: at vi dekker dagens behov uten å ta fra dem som kommer etter oss. Det skal komme både enkeltpersoner, samfunnet og framtidige generasjoner til gode.
Loven har to hovedspor. Planlegging handler om å samordne oppgavene til stat, region og kommune, og om å gi grunnlag for beslutninger om hvilke ressurser som skal brukes og hvilke som skal vernes. Byggesaksbehandling handler om å kontrollere at det som bygges, følger regler og vedtatte planer, og at arbeidet holder forsvarlig faglig standard.
Prosessen skal være åpen og forutsigbar, og alle som blir berørt, skal få medvirke. Langsiktige løsninger skal telle tungt, og virkningene for miljø og samfunn skal beskrives. Eksempel: en som blir berørt av en plan, skal kunne følge saken og si sin mening før vedtaket.
Universell utforming betyr at løsninger kan brukes av flest mulig. Prinsippet skal ivaretas i planer og byggetiltak, sammen med hensynet til barn og unges oppvekst og estetisk utforming. For boliger skjer det gjennom krav til tilgjengelighet. Kravet om tilgjengelighet er altså måten prinsippet gjøres konkret på i boligbygg.
Paragrafen står først i loven, og de nærmeste bestemmelsene bygger videre på den. § 1-2 sier hvor loven gjelder, § 1-4 hva kommunens plan- og bygningsmyndigheter skal gjøre, og § 1-6 hva som regnes som et tiltak. Bestemmelsen i § 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging viser tilbake hit.