§ 18-7. Slik fordeles refusjon for veg og ledninger mellom eiendommene
- Regningen deles med en halvpart etter tomtestørrelse og en halvpart etter tillatt utnytting, med mindre kommunestyret har bestemt noe annet.
- Ingen eiendom kan pålegges mer enn verdiøkningen tiltaket antas å gi.
- Udekket beløp kan fordeles på andre eiendommer, men bare de som selv får minst like stor verdiøkning.
§ 18-7. Fordelingsfaktorene
Paragrafen forteller hvordan kommunen deler regningen for en veg eller ledning mellom eiendommene som får nytte av den. Hovedregelen er en todeling. Halvparten av kostnaden følger hvor stor tomten er. Den andre halvparten følger hvor mye som kan bygges på den. Har ikke planen fastsatt dette, må kommunen anslå hvor mye som antas å bli tillatt. Kommunestyret kan velge en annen vekting for hele kommunen eller for et område, og kan bestemme at helt andre fordelingsnøkler skal brukes.
Andre ledd setter et tak for hver enkelt eiendom. Du kan ikke pålegges å betale mer enn det tiltaket antas å øke verdien av eiendommen din med. Når taket gjør at deler av kostnaden blir stående udekket, kan den som la ut pengene kreve at resten fordeles på de andre eiendommene, etter samme nøkkel som ellers. Det gjelder bare eiendommer som selv antas å tjene minst like mye i verdi som de nå må betale til sammen. Eksempel: Én tomt får liten verdiøkning og kan ikke bære full andel. Da kan underskuddet flyttes til tomter der verdiøkningen er stor nok.
Paragrafen bygger på flere naboparagrafer. Utgiftene som fordeles, er de § 18-5 lar deg kreve refundert, altså de nødvendige. Blir en veg bredere enn det refusjonsreglene gir grunnlag for, dekkes ikke erstatning for bygninger som må fjernes, og heller ikke riving og rydding. § 18-6 peker ut hvem som skal betale, nemlig ubebygd areal som blir byggeklart. § 18-4 samler utgiftene for en strekning med sammenhengende arbeid i én refusjonsenhet. Tiltakshaver foreslår fordelingen etter § 18-8, og forslaget sendes kommunen for avgjørelse. Etter kontroll av regnskapet (§ 18-9) forfaller beløpet fem uker etter at vedtaket er meddelt (§ 18-10). Eieren av arealet svarer for betalingen, og kravet har panterett i eiendommen (§ 18-11).