§ 18-10. Forfall og renter på refusjonsbeløp
- Refusjonsbeløpet forfaller fem uker etter at vedtaket er meddelt.
- For visse arealer utsettes forfallet, og beløpet indeksreguleres etter konsumprisindeksen.
- Betaling kan spres over inntil fem år i årlige terminer, med rente fastsatt av departementet.
- Etter forfall løper forsinkelsesrente.
§ 18-10. Forfall og renteplikt
Paragrafen svarer på når refusjonsbeløpet skal betales. Hovedregelen er fem uker etter at kommunens refusjonsvedtak er meddelt de refusjonspliktige (de som skal betale). Refusjon er den ordningen der den som har bygget veg eller ledninger får utleggene sine dekket av de eiendommene som får nytte av anlegget.
For noen arealer kommer forfallet senere. Gjelder refusjonen ubebygd del av en bebygd eiendom, eller en del som ikke kan bebygges selvstendig, forfaller beløpet først når oppmålingsforretning om å opprette eller endre eiendommen blir rekvirert, eller når bygging gjennomføres. Det samme gjelder areal som ikke kan utnyttes slik refusjonsplikten forutsetter, på grunn av midlertidig byggeforbud eller annen særlig grunn som eieren ikke er skyld i. Da forfaller beløpet først når adgangen til å utnytte arealet inntrer. Beløp med utsatt forfall justeres for prisvekst etter konsumprisindeksen, fra det er meddelt til det forfaller.
Eier eller fester kan be om å få betale et refusjonsbeløp det offentlige har krav på, over inntil fem år i årlige terminer. Rentesatsen fastsettes av departementet. Fra forfallstidspunktet skylder refusjonsdebitoren (den som skal betale) forsinkelsesrente (rente ved sen betaling), og forsinkelsesrenteloven gjelder tilsvarende.
Eksempel: En eier har en ubebygd del av tomta som kan bebygges selvstendig, og får et refusjonsvedtak. Beløpet forfaller ikke fem uker etter vedtaket, men først når eieren rekvirerer oppmålingsforretning eller bygger. Fram til da indeksreguleres beløpet.
Paragrafen bygger på reglene i nabolaget. § 18-6 bestemmer hvilke arealer som er refusjonspliktige, og det er henvisningen til første ledd andre og tredje punktum der som utløser det utsatte forfallet. § 18-9 handler om at tiltakshaver setter opp regnskap når tiltaket er fullført, og at private kreditorer sender det til kommunen for kontroll. § 18-11 sier at eier av arealet er ansvarlig for betalingen, med mindre avtale med tidligere eier sier noe annet, og at endelig fastsatt krav har panterett i arealet. Etter § 18-12 må et søksmål om lovligheten av refusjonsvedtaket anlegges innen to måneder fra det er meddelt.