§ 18-8. Godkjenning av planer før refusjonstiltak starter

Paragrafen regulerer hva som må være på plass før arbeidet med en refusjonsberettiget veg eller ledning starter. Den som skal bygge, må lage kart og et kostnadsoverslag. Han må også peke ut eiendommene som får nytte av anlegget, si hvor store de er og hvor mye de sannsynligvis kan bygges ut, og foreslå hvordan regningen skal deles etter § 18-7. Grunneiere og festere som berøres, får materialet til uttalelse og har tre uker på å svare. Deretter sender tiltakshaver alt til kommunen.

Kommunen må godkjenne planen, kostnadsoverslaget og fordelingen. Den kan også be om et bindende pristilbud, eventuelt fra en anbudskonkurranse. Skulle en grunneier eller fester mene at andelen hans er høyere enn verdiøkningen eiendommen får, må vedkommende selv ta det opp. Da kan kommunen sette ned kravet etter skjønn, eller frafalle det helt. Det reduserte beløpet fordeles videre på andre eiendommer, slik § 18-7 andre ledd beskriver. Kommunen gjør ikke dette av eget tiltak. Innsigelsen må komme fra en berørt part.

Retten til refusjon faller bort hvis arbeidet starter før kommunen har godkjent materialet. Unntaket er at kommunen på forhånd har bestemt noe annet i den enkelte saken, med tanke på tiltakets art og hvor viktig det er å komme raskt i gang. Eksempel: En tiltakshaver som graver før godkjenningen foreligger, risikerer å stå uten krav på refusjon. Departementet kan gi forskrifter om hva planer, kostnadsoverslag og pristilbud må inneholde.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 18-7 avgjør hvordan utgiftene fordeles, og det er den fordelingen tiltakshaver foreslår her. Når tiltaket er ferdig, skal tiltakshaver sette opp regnskap som kommunen kontrollerer, og det følger av § 18-9. Beløpet forfaller fem uker etter at vedtaket er meddelt (§ 18-10). Søksmål om lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges innen to måneder (§ 18-12). Eieren av det refusjonspliktige arealet betaler, og kravet har panterett i eiendommen (§ 18-11).