§ 18-11. Hvem som må betale refusjonen, og panterett
Lovteksten ordrett
§ 18-11. Refusjonsdebitor. Panterett
Eier av det refusjonspliktige arealet er ansvarlig for betaling, om ikke annet følger av avtale med tidligere eier. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i det refusjonspliktige areal eller den eiendom arealet er en del av. Refusjonskravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Er grunnen bortfestet til bolig eller fritidshus, er festeren ansvarlig for betalingen. Er grunnen bortfestet til andre formål, er festeren ansvarlig når det ved forfall er minst 30 år igjen av festetiden, eller festeren kan kreve festeavtalen forlenget for så lang tid. Grunneieren er likevel ansvarlig om dette følger av avtale med festeren.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier hvem som må betale refusjonen. Utgangspunktet er eieren av arealet, med mindre en avtale med tidligere eier sier noe annet. Er tomten festet bort til bolig eller fritidshus, er det festeren som betaler. Ved andre formål gjelder det samme når det er minst 30 år igjen av festetiden, eller festeren kan kreve forlengelse. Endelig fastsatt krav har panterett (sikkerhet) i arealet og kan inndrives med tvang. Regelen kommer etter forfallsreglene i § 18-10 og før søksmålsfristen i § 18-12.