§ 5. Unntak for utenlandske transportmidler
- § 5 unntar utenlandske kjøretøy, fartøy og luftfartøy fra patentvernet når de bare er midlertidig innom Norge.
- Reservedeler til luftfartøy kan unntaksvis brukes patentfritt hvis utlandet gir norske fly tilsvarende rett.
- Regelen skal hindre at norske patenter stanser internasjonal transport og samferdsel.
- Unntaket ligner § 4 om fortsettelsesrett, men gjelder utenlandske transportmidler i stedet for norsk næringsvirksomhet.
§ 5
§ 5 er et snevert unntak fra patentvernet, laget for internasjonal samferdsel. Et utenlandsk kjøretøy, fartøy eller luftfartøy kan bruke en patentert oppfinnelse - for eksempel en teknisk løsning innebygd i motoren eller navigasjonssystemet - uten hinder av et norsk patent, så lenge samferdselsmiddelet bare er midlertidig eller tilfeldig innom riket. Regelen hindrer at norske patenter i praksis stenger utenlandske fly, skip og biler ute fra Norge, noe som ville skapt store forstyrrelser i internasjonal transport.
Andre ledd utvider unntaket for luftfartøy: hvis et annet land gir tilsvarende rett til norske luftfartøy, kan Kongen bestemme at reservedeler og tilbehør til fly kan innføres og brukes i Norge til reparasjon av luftfartøy som hører hjemme i det landet, uten hinder av patent. Dette er en gjensidighetsregel - Norge åpner bare opp for reparasjonsdeler fra et land som gir norske fly samme behandling. I praksis betyr § 5 at et utenlandsk passasjerfly som mellomlander på Gardermoen, eller et utenlandsk skip som anløper en norsk havn, ikke kan stanses eller kreves lisensavgift av bare fordi en komponent om bord er patentbeskyttet i Norge.
§ 5 er ett av flere unntak fra den brede eneretten patenthaveren ellers har etter § 3. Det minner om § 4, som lar den som allerede utnyttet oppfinnelsen kommersielt i Norge før søknaden, fortsette denne bruken - begge bestemmelsene beskytter altså etablert bruk mot et patent som kommer til, men på ulike grunnlag: § 4 gjelder norsk næringsvirksomhet, § 5 gjelder utenlandske transportmidler i transitt. Unntakene i §§ 3 a til 3 c om biologisk materiale, og prioritetsregelen i § 6, viser til sammen hvor mange presiseringer og begrensninger det brede vernet i § 3 er omgitt av.