§ 33. Behandling av videreført internasjonal patentsøknad

Når en internasjonal patentsøknad er videreført etter § 31, gjelder de vanlige reglene i lovens kapittel 2 for den videre behandlingen, men med noen særlige tilpasninger som følger av § 33 selv og av §§ 34 til 37. En konsekvens av dette er at Patentstyret ikke kan starte realitetsbehandlingen uten søkerens godkjenning før fristen etter § 31 første ledd har løpt ut. To av opplysningspliktene som ellers gjelder patentsøknader – om opprinnelsen til biologisk materiale og om samtykke ved bruk av materiale fra mennesker – er unntatt for internasjonale søknader. Reglene om at sakens dokumenter blir offentlig tilgjengelige, kan derimot komme til anvendelse allerede før videreføringen, så snart søkeren har oppfylt oversettelsesplikten eller sendt inn en kopi av søknaden. Ved bruk av bestemmelsene om tvangslisens for tidligere brukere og om innsynsrett for den som blir møtt med en søknad, regnes en internasjonal søknad som offentlig tilgjengelig fra det samme tidspunktet. For engelskspråklige søknader gjelder en tilleggsregel: det midlertidige vernet mot utnyttelse før patent er meddelt, gjelder bare fra det tidspunktet søkeren har levert patentkravene oversatt til norsk, og Patentstyret har kunngjort at dette er gjort. Til slutt skal søknaden godtas med hensyn til form og innhold dersom den oppfyller samarbeidskonvensjonens egne krav.

I praksis betyr dette blant annet at en søker med en engelskspråklig internasjonal søknad ikke automatisk får det midlertidige vernet mot utnyttelse som ellers følger av søknader – vernet inntrer først når patentkravene er oversatt til norsk og Patentstyret har kunngjort oversettelsen. Inntil videre kan altså andre utnytte den søkte oppfinnelsen her i landet uten å risikere krav, med mindre søkeren har sørget for oversettelse.

§ 33 kobler den internasjonale søknaden til flere andre bestemmelser i loven. Opplysningsplikten om biologisk materiale i § 8b og om materiale fra mennesker i § 8c, som ellers ville krevd opplysninger i søknaden, holdes altså utenfor for internasjonale søknader. Regelen om offentlig tilgjengelighet i § 22, med dens unntak for forretningshemmeligheter og interne arbeidsdokumenter, får virkning tidligere enn ellers nettopp fordi § 33 kobler den til når oversettelsesplikten etter § 31 er oppfylt. Reglene om tvangslisens for tidligere brukere i § 48 og om innsynsrett i § 56 bruker samme tidspunkt som utgangspunkt. Videre bygger § 33 på restriksjonene i §§ 34 til 37, som blant annet hindrer at søknaden avgjøres eller offentliggjøres for tidlig.