§ 48. Tvangslisens for tidligere bruk etter offentliggjøring

§ 48 verner den som i god tro har begynt å bruke en oppfinnelse etter at patentsøknaden ble gjort offentlig tilgjengelig, men før patentet faktisk ble innvilget. Vilkåret er strengt: brukeren må verken ha kjent til søknaden eller med rimelighet kunnet skaffe seg slik kunnskap, og det må foreligge særlige grunner for å gi tvangslisens. Samme rett gjelder den som ikke rakk å starte bruken selv, men hadde gjort vesentlige forberedelser til det. Tvangslisensen kan gjøres gjeldende også for tiden før patentet formelt ble meddelt, slik at brukeren ikke rammes av mellomperioden mellom offentliggjøring og innvilgelse.

Regelen fyller et hull i tid: en patentsøknad blir vanligvis tilgjengelig for enhver før den er ferdig behandlet, og i denne mellomperioden kan andre komme til å bruke oppfinnelsen uten å vite at noen har søkt vern for den. Uten § 48 ville disse brukerne stå uten noe vern i det hele tatt den dagen patentet plutselig ble innvilget. Bestemmelsen krever at brukeren var i god tro, altså verken kjente til søknaden eller burde ha kjent til den, og at det foreligger særlige grunner for å gi tvangslisens nettopp i dette tilfellet.

§ 48 er én av flere tvangslisensgrunnlag i kapittel 6, ved siden av § 45 (manglende utøvelse), § 46 og § 46 a (avhengige patenter og plantesorter) og § 47 (allmenne interesser og konkurransehensyn). Vilkårene i § 49 om forutgående forsøk på å oppnå ordinær lisens gjelder også her, og saken kan bringes inn for domstolene etter § 50 eller, i visse tilfeller, for Konkurransetilsynet etter § 50 a.