§ 56. Plikt til å gi innsyn og opplysning om patentsøknad

Patentloven·LOV-1967-12-15-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 56

En patentsøker som påberoper seg søknaden overfor en annen før den er blitt tilgjengelig for enhver, er pliktig til på begjæring å gi vedkommende adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene i søknadssaken. Omfatter søknaden deponert biologisk materiale som nevnt i § 8 a, skal vedkommende også ha rett til å få utlevert en prøve. Bestemmelsene i § 22 sjuende ledd tredje og fjerde punktum samt åttende og niende ledd får tilsvarende anvendelse.
Den som enten ved direkte henvendelse til en annen eller i annonser eller ved påskrift på varer eller deres innpakning eller på annen måte angir at patent er søkt eller meddelt uten samtidig å gi opplysning om søknadens eller patentets nummer, er pliktig til uten unødig opphold å gi den som begjærer det sådan opplysning. Angis ikke uttrykkelig at patent er søkt eller meddelt, men er det som angis egnet til å fremkalle den oppfatning at så er tilfelle, skal på begjæring uten unødig opphold gis opplysning om hvorvidt patent er søkt eller meddelt.
Kilde: Lovdata — Patentloven § 56
Hva betyr dette?

Har en patentsøker påberopt seg søknaden overfor noen andre – for eksempel ved å advare om at man har søkt patent – før søknaden er blitt allment tilgjengelig, får denne personen rett til å kreve å se sakens dokumenter. Gjelder søknaden deponert biologisk materiale, har vedkommende i tillegg rett til å få utlevert en prøve av materialet, på samme vilkår og med de samme begrensningene som ellers gjelder for slik utlevering.

De samme begrensningene som ellers gjelder ved utlevering av prøver, kommer til anvendelse her: prøven skal ikke gis til noen som etter lov eller forskrift mangler lov til å håndtere materialet, og heller ikke til noen hvis håndtering av den kan innebære en nevneverdig risiko på grunn av materialets skadelige egenskaper. Søkeren kan dessuten kreve at utlevering før patentet er endelig avgjort, bare skjer til en særskilt sakkyndig person.

Paragrafen har også en annen side: den rammer markedsføring. Den som utad – direkte overfor noen, i annonser, eller ved påskrift på varer eller emballasje – gir inntrykk av at patent er søkt eller innvilget, uten samtidig å oppgi søknads- eller patentnummeret, må uten unødig opphold gi denne opplysningen dersom noen ber om det. Selv om ordene «patentsøkt» eller «patentert» ikke brukes direkte, er det nok at det som formidles er egnet til å skape et slikt inntrykk – da må avsenderen på forespørsel opplyse om patent faktisk er søkt eller meddelt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i patentloven →
Gratis vurdering av din sak