§ 16 — Hvordan Pasientskadenemnda er satt sammen

§ 16 forklarer hvem som sitter i Pasientskadenemnda, og hvordan nemnda settes sammen i den enkelte saken.

Dette er viktig fordi Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fra Norsk Pasientskadeerstatning. Hvis NPE har gitt avslag, fastsatt for lav erstatning, avslått delutbetaling eller avslått advokatdekning, kan klagen gå til Pasientskadenemnda etter § 15. Da er det denne nemnda som vurderer saken videre.

Paragrafen sier først at departementet oppnevner leder, nestleder og medlemmer med varamedlemmer. Oppnevner betyr utpeker formelt. Varamedlemmer er reserver som kan tre inn hvis faste medlemmer ikke kan delta.

Lederen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. På vanlig norsk betyr det at lederen skal være jurist. Funksjonstiden er tre år. Det betyr at leder og medlemmer ikke sitter helt ubegrenset uten ny oppnevning.

Hovedregelen er at Pasientskadenemnda settes med tre medlemmer i den enkelte saken. Det betyr ikke at hele nemnda alltid samles i full bredde. For hver sak settes et panel. Det panelet vurderer klagen og treffer avgjørelse.

I en vanlig tre-medlemsnemnd skal saken ledes av en jurist. Ett medlem skal være brukerrepresentant. Ett medlem skal som hovedregel være medisinsk sakkyndig. Dette viser balansen i ordningen. Pasientskadesaker trenger juridisk vurdering, pasientperspektiv og medisinsk fagkunnskap.

Hvis saken er vanskelig, kan nemndas leder bestemme at saken skal behandles av fem medlemmer. Da får nemnda bredere sammensetning. Også da skal den ledes av en jurist, og ett medlem skal være brukerrepresentant. De tre andre medlemmene skal være medisinsk sakkyndige eller jurister.

Dette betyr at sammensetningen kan tilpasses saken. En enkel klage trenger kanskje tre medlemmer. En tung sak med vanskelig medisin, stor økonomi eller prinsipielle spørsmål kan trenge fem.

Hvem bestemmer sammensetningen?

Pasientskadenemndas leder avgjør sammensetningen av nemnda i den enkelte saken. Det betyr at lederen bestemmer hvem som skal sitte i panelet som behandler akkurat din sak.

Dette kan høres teknisk ut, men det er praktisk viktig. Pasientskadesaker er ulike. En sak kan handle om fødselsskade. En annen kan handle om kreftdiagnostikk. En tredje kan handle om tannbehandling. En fjerde kan handle om psykiatri, infeksjon, kirurgi eller vaksine.

Når medisinsk sakkyndighet er nødvendig, bør den passe til saken. En sak om ortopedisk kirurgi bør ikke vurderes medisinsk på samme måte som en sak om psykiatri. § 16 sier ikke detaljert hvilken spesialitet som må brukes, men den gir rammen: nemnda skal ha medisinsk sakkyndighet der det trengs, og lederen avgjør sammensetningen.

Hvis du mener sammensetningen er problematisk, bør du si fra. Det kan for eksempel være hvis du mener et medlem er inhabilt. Inhabil betyr at personen har en tilknytning som kan svekke tilliten til vurderingen. Det kan være personlig, økonomisk eller faglig binding. Slike spørsmål må tas konkret.

Hvorfor må lederen være jurist?

Pasientskadesaker handler både om medisin og juss. Det medisinske spørsmålet kan være: Hva skjedde? Var behandlingen forsvarlig? Hva skyldes skaden? Er skaden varig? Hva ville skjedd med riktig behandling?

Det juridiske spørsmålet er: Er vilkårene i pasientskadeloven oppfylt? Er det årsakssammenheng? Er tapet erstattelig? Er kravet foreldet? Er klagen rettidig? Hvordan skal § 2, § 3, § 4 og andre regler brukes?

Derfor må nemnda ledes av en jurist. Juristen skal sikre at saken vurderes etter riktig lov, riktig beviskrav og riktig saksbehandling. Det betyr ikke at juristen alene avgjør alt. Men den juridiske ledelsen er viktig for at avgjørelsen skal bli rettslig ryddig.

Hva er en brukerrepresentant?

En brukerrepresentant er et medlem som skal bidra med bruker- eller pasientperspektiv. Det betyr ikke at brukerrepresentanten automatisk er «på pasientens side» i hver sak. Nemnda skal vurdere saken etter loven. Men brukerrepresentanten skal bidra til at pasientens perspektiv ikke forsvinner i medisinske og juridiske detaljer.

Dette er viktig i pasientskadesaker. Pasienter kan føle seg små i møte med systemet. Journaler, sakkyndige vurderinger og juridiske begreper kan gjøre saken tung. En brukerrepresentant kan bidra med forståelse for hvordan saken oppleves fra pasientsiden.

Brukerrepresentanten er derfor en del av balansen i nemnda. Juristen passer på loven. Den medisinsk sakkyndige bidrar med faglig vurdering. Brukerrepresentanten bidrar med pasientperspektivet.

Hva er en medisinsk sakkyndig?

En medisinsk sakkyndig er en fagperson med medisinsk kompetanse. Det kan være en lege eller annen helsefaglig ekspert, avhengig av saken. Den sakkyndige skal hjelpe nemnda med å forstå de medisinske spørsmålene.

Dette er ofte avgjørende. Pasientskadesaker kan stå og falle på medisinsk vurdering. Var symptombildet tydelig nok? Burde prøver vært tatt? Burde pasienten vært henvist? Var operasjonsskaden en kjent risiko? Skyldtes infeksjonen behandlingen eller pasientens egen tilstand? Ville tidligere diagnose endret utfallet?

Slike spørsmål krever fagkunnskap. Nemnda kan ikke bare gjette. Derfor sier § 16 at ett medlem som hovedregel skal være medisinsk sakkyndig når nemnda settes med tre medlemmer.

Ordene «som hovedregel» betyr at det kan finnes unntak. Men utgangspunktet er at medisinsk sakkyndighet skal være med.

Når brukes fem medlemmer?

Fem medlemmer kan brukes når sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig. Det betyr at saken må være mer krevende enn vanlig. Det kan skyldes medisinsk kompleksitet, juridisk kompleksitet, stort økonomisk omfang eller prinsipielle spørsmål.

En fem-medlemsnemnd gir bredere behandling. Da er det fortsatt en juridisk leder og en brukerrepresentant. I tillegg kommer tre medlemmer som er medisinsk sakkyndige eller jurister. Det gjør det mulig å ha flere faglige perspektiver.

Tenk på en sak med alvorlig fødselsskade, stort livslangt inntektstap og uenighet mellom flere medisinske spesialister. En slik sak kan være mer egnet for fem medlemmer enn tre. Det samme kan gjelde saker som reiser viktige prinsipielle spørsmål for mange pasienter.

Pasienten kan mene at saken bør behandles av fem medlemmer, men § 16 sier at nemndas leder bestemmer. Hvis du mener saken er særlig vanskelig, kan du likevel skrive det i klagen eller i et eget brev. Forklar hvorfor du mener bredere sammensetning er nødvendig.

Kan sekretariatet treffe avgjørelser?

Ja. § 16 sier at Pasientskadenemndas leder kan bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda.

Sekretariatet er den administrative og faglige støtten som forbereder sakene. I pasientskadeordningen er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sekretariat for nemnda etter § 17. Sekretariatet gjør mye av saksforberedelsen.

At sekretariatet kan treffe avgjørelser, betyr at ikke alle avgjørelser nødvendigvis behandles av nemndsmedlemmer i møte. Det kan være praktisk for enklere eller mer avgrensede saker. Men dette må skje innenfor rammene lederen bestemmer.

For deg som pasient er det viktigste å lese avgjørelsen. Se hvem som har truffet den, hva den gjelder, og hvilken klage- eller videre prosess som finnes. Hvis du mener saken burde vært behandlet av nemnda selv, må du begrunne hvorfor.

Betyr sammensetningen noe for saken din?

Ja, særlig i vanskelige saker. Riktig sammensetning kan gjøre saken bedre opplyst og mer balansert.

Hvis saken din handler om et spesialisert medisinsk spørsmål, er medisinsk kompetanse viktig. Hvis saken handler om erstatningsutmåling, fremtidig inntektstap eller foreldelse, er juridisk vurdering viktig. Hvis saken handler om pasientens praktiske situasjon, informasjon og opplevelse, er brukerperspektivet viktig.

§ 16 prøver å samle disse perspektivene. Det betyr ikke at pasienten alltid får medhold. Men det betyr at klagen ikke bare vurderes av én saksbehandler uten medisinsk eller juridisk ramme. Nemnda er satt sammen for å kunne vurdere pasientskadesaker helhetlig.

18

Når du klager, bør du skrive hva saken krever. Hvis saken handler om et spesialisert medisinsk spørsmål, bør du forklare det. Hvis du mener NPE eller sakkyndig har brukt feil medisinsk utgangspunkt, vis til konkrete dokumenter.

Hvis saken er særlig vanskelig, kan du be om at dette tas hensyn til ved sammensetningen. Du kan ikke kreve fem medlemmer, men du kan forklare hvorfor du mener det er nødvendig.

Hvis du kjenner til en mulig binding eller inhabilitet hos noen som skal behandle saken, si fra skriftlig så tidlig som mulig. Forklar hva bindingen er.

Les avgjørelsen når den kommer. Se hvordan nemnda er satt sammen, hva den har vurdert, og hvilken begrunnelse den gir. Dette er viktig hvis du senere vurderer domstolsprøving etter § 18.