§ 52. Overtredelsesgebyr etter pakkereiseloven

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, altså en pengesanksjon som en myndighet kan vedta uten at saken går til straffedomstolen. Den kan brukes når noen med vilje eller uaktsomt (uforsiktig) har brutt bestemte opplysningsregler i loven, og bruddet enten er vesentlig eller har skjedd flere ganger. Gebyret er en kan-regel: myndigheten er ikke pliktig til å bruke det.

Reglene som omfattes, gjelder først og fremst informasjon til reisende. Etter § 13 blir for eksempel ikke den reisende bundet av en elektronisk bestilling hvis knappen ikke er tydelig merket med at bestillingen forplikter til betaling.

Gebyrets størrelse avgjøres etter hvor grovt bruddet er, hvor stort omfang det har og hvilke virkninger det har fått. Betalingsfristen er fire uker fra vedtaket ble fattet. Blir vedtaket endelig, kan gebyret inndrives med tvang, fordi det da er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om utmålingen i forskrift.

Kontrollen med lovens regler ligger hos Forbrukertilsynet og Markedsrådet, med unntak for kapittel 8 (§ 51). Brudd på kapittel 8 straffes i stedet etter § 53 med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Overtredelsesgebyret og straffen dekker dermed ulike deler av loven. Paragraf 50 gjelder tvistenemnda.

Eksempel: En arrangør unnlater gjentatte ganger å gi reisende de opplysningene som kreves før avtalen. Myndigheten kan da vedta et gebyr, og størrelsen avgjøres etter hvor alvorlig og omfattende bruddene er.