§ 63. Hva eieren kan gjøre med eiendommen etter at stevningen er forkynt
- Fra stevningen er forkynt, kan saksøkte ikke gjøre noe som gjør eiendommen dårligere.
- Hogsten kan ikke overstige verdiøkningen fra tilveksten som skogbruksmyndigheten regner ut.
- Krever saksøkte det, pålegger dommeren skogbruksmyndigheten å regne ut og setter en frist.
- Saksbehandling og klage følger skogbrukslovens regler.
§ 63. Innskrenkingar i eigaren sin råderett etter at stemning er forkynt
Paragrafen gjelder eieren som er saksøkt i en odelsløsningssak, altså en sak der noen vil løse inn eiendommen på odel og har tatt ut stevning mot eieren. Fra stevningen er forkynt (formelt levert til eieren), er eieren bundet av to begrensninger. Den ene er generell: han kan ikke gjøre noe som gjør eiendommen dårligere. Den andre gjelder skogen. Hogsten kan ikke bli større enn det skogbruksmyndigheten regner ut som verdiøkningen fra tilveksten etter forkynnelsen.
Skogregelen krever litt saksbehandling. Eieren regner ikke ut grensen selv, det gjør skogbruksmyndigheten. Krever eieren det, skal dommeren pålegge myndigheten å foreta utregningen og sette en frist for når den skal være ferdig. Den utregnede verdiøkningen fra tilveksten er selve taket for hogsten. Skogbruksmyndighetens avgjørelser etter denne paragrafen, og klager over dem, følger de samme saksbehandlingsreglene som avgjørelser etter skogbruksloven. Odelslova har altså ikke egne regler om dette, men bruker skogbrukslovens.
Paragrafen står i kapitlet om rettergangsregler ved odelsløsning. Kapitlet starter med at tvisteloven gjelder så langt kapitlet ikke sier noe annet (§ 59). Saken kommer i gang ved at den som vil løse inn, tar ut stevning mot eieren ved tingretten der eiendommen ligger (§ 60). Stevningen må blant annet si hvilken eiendom saken gjelder (§ 61). Forkynnelsen av stevningen er tidspunktet som § 63 bygger på. Rett ved siden av står § 62: er saken reist, kan partene i en kjøpsavtale ikke lenger endre handelen eller avtale at eiendommen går tilbake til selgeren, med virkning overfor saksøkeren. Begge reglene handler om hva som kan skje med eiendommen mens saken går. Videre i kapitlet kan spørsmål om løsningsrett tas opp særskilt og avgjøres ved dom (§ 64), og saken fortsetter med rettsmøte etter § 65.
Eksempel: Eieren er saksøkt, og stevningen er forkynt. Han vil hogge i skogen. Skogbruksmyndigheten har regnet ut hva tilveksten siden forkynnelsen tilsvarer i verdi. Eieren kan hogge for så mye, men ikke mer. Vil han ha et slikt tall å forholde seg til, må han kreve at dommeren pålegger utregning.