§ 55. Odelsjord overtatt med åsetesrett

Paragrafen sier hva som skjer med odelen når en eiendom er overtatt med åsetesrett. Første ledd gjelder eiendom som er overtatt etter § 53 eller § 54 og som er odelsjord. Da blir odelen i linjen (slektsgrenen) til den arvingen som fikk eiendommen utlagt. De andre åsetesarvingene kan ikke bruke odelsrett mot overtakeren eller mot noen av hans etterkommere.

Andre ledd regulerer hva som skjer hvis overtakerens linje dør ut. Da går odelen først til den nærmeste av linjene som ikke fikk noe av jorda ved delingen. Finnes det ingen slik linje, går odelen til den som har best rett blant linjene som fikk jord.

Eksempel: to åsetesarvinger deler en eiendom etter § 54, og den ene får odelsjorda utlagt. Den arvingens linje beholder odelen, og den andre arvingen kan ikke bruke sin odelsrett mot overtakeren. Dør overtakerens linje ut, går odelen til den nærmeste linjen som ikke fikk jord ved delingen.

§ 53 fastsetter hvilke eiendommer åsetesretten gjelder for, og det spiller ingen rolle om eiendommene i boet er odelsjord. Er begge foreldrene døde og har hver etterlatt seg sin egen eiendom, skal de to boene behandles under ett, selv om oppgjørene ikke skjer samtidig. § 54 gir en eier adgang til å dele eiendommen mellom to eller flere åsetesarvinger med samtykke fra landbruksmyndigheten. Delingen kan skje mens eieren lever, eller etter dødsfallet, og da må eieren ha satt opp et skriftlig dokument om delingen. § 51 forklarer hva åsetesrett er, og § 52 avgjør hvem av etterkommerne som har best åsetesrett. § 56 gir åsetesarvingen krav på en rimelig overtakelsespris fastsatt ved skjønn.