§ 17. Odelsrett ved oppløsning av sameie

§ 17 fastsetter hva som skjer med odelsretten når et sameie i odelsjord blir oppløst. Deles sameiet mellom sameierne, får hver av dem odelsrett til den delen han eller hun får utlagt, selv om stykket er større enn det som egentlig skulle falle på vedkommende etter eierandelen, og uansett om odelsretten tidligere gjaldt bare en andel eller hele eiendommen. Blir sameiet i stedet oppløst ved tvangssalg, kan ikke de tidligere sameierne løse eiendommen tilbake fra den som kjøpte den på tvangssalget, eller fra dennes rettsetterfølgere. Var kjøperen selv en sameier som fra før bare hadde odelsrett til en andel, får vedkommende nå odelsrett til hele eiendommen. En utenforstående med bedre odelsrett til eiendommen beholder likevel samme løsningsrett som før tvangssalget.

Bestemmelsen kommer i bruk når søsken som eier en gård sammen, ønsker å gå hver til sitt. Tenk deg tre søsken som eier en gård i sameie og blir enige om å dele opp eiendommen mellom seg. Hver av dem får da odelsrett til akkurat det stykket han eller hun sitter igjen med, selv om delingen ikke er helt jevn ut fra opprinnelige eierandeler. Går sameiet i stedet i oppløsning fordi eiendommen tvangsselges, kan søsknene ikke senere kreve å løse gården tilbake fra den som kjøpte den på tvangssalget.

§ 17 må ses i sammenheng med § 16 om makeskifte og tilleggsjord, som viser hvordan odelsretten flytter med jorda også ved andre typer eiendomsendringer enn oppløsning av sameie, og med § 18 om overføring av sameigepart, som regulerer hva som skjer når en sameier overtar en annen sameiers andel uten at hele sameiet blir oppløst.