Paragraftekst

1. Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset. 2. Frå den tid denne lova tek til å gjelda vert det gjort desse brigde i andre lover: — — — Føresegna i § 10, andre stykket fyrste punktum, gjeld på tilsvarande måte for tiltak som er fremja i samsvar med granneskjøn etter §§ 13 og 14 i grannelova frå 27. mai 1887. 5. Kongen kan gjeva nærare føresegner til gjennomføring av denne lova.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Hver gang Stortinget vedtar en ny lov, må de si fra når den skal begynne å gjelde (ikrafttredelse). De ga regjeringen (omtalt som "Kongen") lov til å sette datoen, og den ble satt til 1. januar 1962. Da loven trådte i kraft, erstattet den den forrige versjonen fra 1887.

Det andre leddet handler om en veldig smal overgangsregel for prosjekter som ble bygget mens den gamle loven fra 1887 fortsatt gjaldt. Hvis noen fikk tillatelse (gjennom datidens granneskjønn) til å bygge over eiendomsgrensen for 80 år siden, sier denne regelen at de samme mekanismene for unntak og erstatning gjelder i dag.

Siste ledd gir departementet lov til å skrive utfyllende forskrifter hvis det trengs (noe som sjelden gjøres i naboloven, som i hovedsak er en ren privatrettslig lov).

For deg som leser loven i dag, betyr § 24 rett og slett bare at det er denne loven av 1961 (med alle sine nyere oppdateringer) som bestemmer kjørereglene i nabolaget ditt.

Loven har ingen aldersgrense for hus

En utbredt misforståelse er at "gamle trær" eller "gamle hus" er fritatt fra loven fordi de stod der før loven ble skrevet i 1961. Det er helt feil. Naboloven regulerer bruken og ulempen av eiendommen din i dag. Kaster treet urimelig mye skygge i 2026, vurderes det etter dagens regler (§ 3), uansett om treet ble plantet under første verdenskrig.

Det eneste som kan overstyre naboloven, er hvis det finnes en konkret, tinglyst avtale mellom eiendommene fra gammelt av. Naboloven § 1 sier nemlig at loven bare gjelder hvis ikke "annet følger av avtale".

Eksempel

Mette og Jonas

Mette kjøper et flott sveitserhus fra 1910. Jonas eier nabohuset, og hans digre, hundre år gamle eiketre henger tre meter over Mettes tak og ødelegger taksteinen. Mette ber ham kappe greinene. Jonas fnyser og sier: «Det treet sto der lenge før naboloven kom i 1962, så loven gjelder ikke for oss.» Jonas tar feil. Mette henviser til naboloven § 24 og § 12. Siden det ikke finnes noen tinglyst avtale som gir Jonas rett til å la treet henge over grensen, må han følge dagens lov og kappe greinene.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Når du diskuterer en konflikt med naboen, forhold deg alltid til lovteksten slik den ser ut på Lovdata i dag. Ikke la deg avspise med argumenter om "hevd" eller "slik har det alltid vært" før du har bedt om å få se dokumentasjon på det. Er det ingen skriftlig, tinglyst avtale som gir naboen rett til å plage deg urimelig, er det naboloven av 1961 som er fasiten for dere begge.

Dumme spørsmål

Har naboloven blitt endret siden 1962?
Ja, mange ganger. Paragrafene har fått språklige puss og nye tilføyelser nesten hvert tiår frem til 2000-tallet. Men grunnmuren i loven — at man ikke skal plage naboen urimelig — har stått fast siden 1961.
Naboen min sier han har «hevd». Hva betyr det?
Hevd er en egen lov (hevdslengden). Hvis naboen din i god tro har brukt en bit av tomten din (for eksempel en sti eller en parkeringsplass) i over 20 eller 50 år uten at noen har stoppet dem, kan de vinne en juridisk rett til å fortsette med det. Da går denne hevdsretten foran naboloven.
Hvorfor er noen ledd merket med tre streker (— — —)?
Når en tekst i loven refererer til opphevede (slettede) lover, fjerner Lovdata teksten og setter inn streker for å vise at her sto det noe som ikke lenger gjelder for noen.