Paragraftekst

Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten. Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova. Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr. § 2.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 3 er den kjente og fryktede "tre-regelen" i Norge. Den er kilden til svært mange dype nabokrangler, men loven har faktisk et veldig klart system for hvordan den skal vurderes. Tre vilkår må være oppfylt for at du skal kunne kreve at et tre hos naboen felles.

1. Tredelt-regelen må brytes. Treets høyde kan ikke være mer enn tre ganger avstanden fra stammen til din hage, hus eller tomtegrense. Er en gran 12 meter høy, må den stå minst 4 meter fra eiendomsgrensen (12 delt på 3 er 4). Står en bjørk bare to meter fra grensen, er den utenfor lovens grense allerede ved 6 meters høyde.

2. Treet må være til reell, særlig ulempe for deg. At regnestykket bommer med to centimeter spiller liten rolle i seg selv. Loven bryr seg ikke før treet skaper konkrete problemer. Blokkerer treet all formiddagssolen som tidligere traff terrassen din, regnes det som en stor plage, og treet må som regel fjernes. Men mister noen nåler på utkanten av tomten, anser retten ulempen som for liten — slike bagateller må du tåle.

3. Treet må ikke ha særlig verdi for naboen eller naturmangfoldet. Et fredet tre er vernet. Et tre med uglerede eller annen verneverdig art kan også være beskyttet. Det samme gjelder trær som fungerer som støyskjerm mot trafikk, eller som har stor affeksjonsverdi (for eksempel et bryllupstre).

Hvis alle tre vilkårene slår inn — for stort, til særlig ulempe, og uten særlig verdi — har du loven på din side og kan kreve beskjæring eller felling.

Eksempel

Sofie

Sofie har en pen bakgård med formiddagssol. Da naboen Lars lar granene sine vokse ut av kontroll i tre år, forsvinner lyset, og terrassen blir en kald, mørk krok. Granene står tolv meter høye, og stammen er bare to og en halv meter fra hagegrensen. Matematikken i § 3 viser at de skulle stått minst fire meter unna. Trærne plager Sofie sterkt, og de har ingen særlig verdi for Lars — verken som støyskjerm, ly eller habitat for sjeldne arter. Lars taper saken, og må felle eller beskjære trærne.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Lovens grenser hjelper lite om du ikke prøver å løse konflikten diplomatisk først. Tilby naboen å dele kostnaden for en anleggsgartner som kan beskjære eller felle treet. Noen tusenlapper løser ofte saken raskere enn en rettssak.

Får du nei uansett, mål opp treet selv. Mål avstanden fra senter av stammen ved bakkenivå, i rett linje horisontalt til nærmeste hjørne av huset ditt, terrassen eller hagegrensen. Mål deretter treets høyde. Skriv målene ned i et formelt varselsbrev til naboen, og sett en frist for retting. Hvis de fortsatt nekter, kan du ta saken til Konfliktrådet eller tingretten — da har du dokumentasjonen klar.

Dumme spørsmål

Hvordan måles det riktig — fra tykkeste rot eller fra senter av stammen?
Du skal måle fra senter av stammen ved bakkenivå. Legg målebåndet horisontalt fra midten av stammen, der den møter bakken hos naboen, og strekk det i rett linje til nærmeste hjørne av huset ditt, terrassen, trappen eller hagegrensen.
Naboen har tre store graner som han bruker som støyskjerm mot innkjørselen — de gir mye skygge. Taper jeg saken da?
Sannsynligvis ja. Unntaket om «særlig verdi for eieren» slår ofte inn her. Trær som fungerer som reell støyskjerm mot trafikk har en konkret nytteverdi for naboen, og domstolene har gjentatte ganger latt slike trær bli stående selv om de gir naboen dårligere sol. Du må veie ulempen din opp mot naboens nytte — og naboens nytte vinner ofte i støy-saker.