§ 2-6. Sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting

Paragrafen gir direktoratet hjemmel til å kreve at tiltakshavere stiller økonomisk sikkerhet for at sikrings-, opprydding- og istandsettingsarbeidet faktisk blir gjennomført. For den som bare gjennomfører undersøkelser etter § 4-3, er dette en adgang direktoratet kan bruke etter eget skjønn. For den som har prøveuttak eller driftskonsesjonspliktig drift, er det derimot en plikt: direktoratet skal da pålegge sikkerhetsstillelse, men kan i særlige tilfeller gjøre helt eller delvis unntak. Direktoratet kan også kreve sikkerhet for de behovene for sikring, opprydding og istandsetting som kan dukke opp etter at virksomheten er avsluttet, og kan i tillegg fatte vedtak om sikkerhetsstillelse for utvinning som ikke krever driftskonsesjon.

Sikkerheten skal dekke kostnadene ved to ulike plikter: sikringsplikten i § 2-4, som pålegger tiltakshaveren å hindre at virksomheten setter mennesker, husdyr, tamrein eller eiendom i fare, og opprydding- og istandsettingsplikten i § 2-5, som innebærer at grunnen og naturmangfoldet skal settes i stand igjen når driften er over, eventuelt innen en frist direktoratet setter. Terskelen for når sikkerhetsstillelse blir en betingelse, henger sammen med undersøkelsestillatelsen etter § 4-3: det er nettopp tiltakshavere med slik tillatelse som kan bli pålagt å stille sikkerhet allerede i undersøkelsesfasen, før noe er utvunnet.

Bestemmelsen hører hjemme i kapittel 2 om krav til mineralvirksomhet, sammen med kravet til forsvarlighet i § 2-1, kompetansekravet i § 2-2, informasjonsplikten i § 2-3, selve sikringsplikten i § 2-4 og oppryddingsplikten i § 2-5 som sikkerheten skal dekke. Kapittelet inneholder også regler om vektlegging av samiske interesser i § 2-7 og om konsultasjoner i § 2-8. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i sikkerhetsstillelsen, jf. § 2-9.