§ 11-1. Pålegg om retting og stans
- § 11-1 gir direktoratet myndighet til å pålegge retting eller stans av ulovlige forhold.
- Direktoratet kan i noen tilfeller gjennomføre tiltaket selv, uten å gi pålegg først.
- Utgiftene til et slikt tiltak kan kreves dekket av den ansvarlige, og kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
- Brudd på pålegg etter § 11-1 kan føre til tilbakekall av tillatelse etter § 11-2 eller tvangsmulkt etter § 11-3.
§ 11-1. Pålegg om stans, retting og umiddelbar iverksetting
Paragrafen gir direktoratet en generell adgang til å gripe inn overfor ulovlige forhold i mineralvirksomhet. Pålegget kan rette seg mot brudd på selve loven, mot brudd på vedtak direktoratet har truffet med hjemmel i loven, eller mot brudd på «lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser» – den tidligere minerallovgivningen. Et pålegg kan gå ut på både å rette opp et forhold og å stanse en aktivitet helt, og er normalt det første virkemiddelet direktoratet tar i bruk før strengere reaksjoner blir aktuelle.
I noen situasjoner kan direktoratet hoppe over selve pålegget og sette i verk tiltaket direkte for den ansvarliges regning. Det gjelder blant annet når den ansvarlige ikke retter seg etter et pålegg som allerede er gitt, eller når det er så vanskelig å finne ut hvem som faktisk er ansvarlig at det ikke er rimelig å bruke tid på det. I tillegg må det enten være nødvendig for å avverge en fare som truer her og nå, eller foreligge andre særlige grunner, før direktoratet kan gå til dette skrittet uten forhåndsvarsel.
Setter direktoratet i verk tiltaket selv, kan utgiftene kreves tilbake fra den ansvarlige, og et slikt krav kan inndrives direkte som utlegg uten at direktoratet først må gå veien om søksmål. Etterleves ikke et pålegg etter § 11-1, kan det også få andre følger: § 11-2 åpner for at en tillatelse endres eller trekkes tilbake nettopp fordi pålegg ikke er fulgt, mens § 11-3 gir hjemmel for å sette en løpende tvangsmulkt for å presse fram retting. Reglene i kapittel 11 utgjør dermed en opptrapping av virkemidler, der pålegget etter § 11-1 normalt er det første steget.