§ 11-2. Endring og tilbakekall av tillatelse
- § 11-2 gir departementet og direktoratet adgang til å endre vilkår eller trekke tilbake en tillatelse.
- Grunnlaget kan være alvorlige brudd, manglende etterlevelse av pålegg etter § 11-1, eller bortfalte forutsetninger.
- Myndigheten må veie tiltakshaverens tap opp mot fordelene av en endring eller et tilbakekall.
- Bestemmelsen er et strengere trinn enn pålegget i § 11-1, og kan følge av at et slikt pålegg ikke etterkommes.
§ 11-2. Endring og tilbakekall av tillatelse mv
- det foreligger alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven
- tiltakshaver ikke etterkommer pålegg etter § 11-1
- vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen, er bortfalt
- det følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.
Paragrafen gir departementet og direktoratet myndighet til å gripe direkte inn i en tillatelse som allerede er gitt – ved å sette nye vilkår, endre de som finnes, eller i siste instans trekke tillatelsen helt tilbake. Dette er et sterkere virkemiddel enn pålegget i § 11-1, som bare krever at et forhold rettes. Grunnlaget kan for eksempel være at tiltakshaveren har begått alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket, eller at vedkommende ikke har fulgt opp et pålegg gitt etter § 11-1. Tillatelsen kan også endres eller kalles tilbake dersom de forutsetningene som lå til grunn da den ble gitt, ikke lenger er til stede, eller etter de alminnelige reglene som ellers gjelder for omgjøring av forvaltningsvedtak.
Selv om ett av grunnlagene foreligger, er endring eller tilbakekall ikke automatisk. Loven pålegger myndigheten å veie tiltakshaverens økonomiske tap og ulemper opp mot de fordelene og ulempene en endring eller et tilbakekall ellers vil gi. I praksis betyr det at et mindre alvorlig avvik ikke nødvendigvis fører til at hele tillatelsen ryker – jo mer inngripende reaksjonen er for tiltakshaveren, desto tyngre må begrunnelsen for å bruke den være.
Bestemmelsen henger tett sammen med § 11-1: dersom tiltakshaveren ikke etterkommer et pålegg om retting eller stans, er det nettopp dette som kan utløse en senere endring eller et tilbakekall av selve tillatelsen. De to paragrafene utgjør dermed to trinn i samme reaksjonskjede – først pålegg, deretter en mer inngripende reaksjon mot tillatelsen. Departementet kan i tillegg gi forskrift med nærmere regler om praktiseringen av endrings- og tilbakekallsadgangen etter § 11-2.