§ 9-6. Tilbakeføring av merverdiavgift ved salg av personkjøretøy

Merverdiavgiftsloven·LOV-2009-06-19-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-6. Salg mv. av personkjøretøy

(1) Denne paragrafen gjelder for personkjøretøy som brukes som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet. Fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy skal tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de åtte første årene etter registreringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt fra loven. Utførsel av personkjøretøy utløser ikke plikt til å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift.
(2) Tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere fradragsført inngående merverdiavgift med kjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med verdien ved fradragsføringen.
(3) For personkjøretøy som ble registrert på virksomheten i regnskapsår som utløp for mer enn fem år siden, kan tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere anslått inngående merverdiavgift med personkjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med kjøretøyets anslåtte verdi inklusive avgifter da kjøretøyet ble registrert på virksomheten.
(4) Inngående merverdiavgift skal ikke tilbakeføres dersom salget eller omdisponeringen skyldes at
  1. kjøretøyet blir kondemnert
  2. eierens bo tas under konkursbehandling eller offentlig gjeldsforhandling
  3. eieren dør
(5) Skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at tilbakeføring kan unnlates dersom salget eller omdisponeringen skyldes forhold avgiftssubjektet ikke har hatt kontroll over eller en tilbakeføring av andre grunner vil virke særlig urimelig. Et vedtak om unnlatt tilbakeføring gis virkning fra det tidspunktet personkjøretøyet selges eller på annen måte omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett.
Kilde: Lovdata — Merverdiavgiftsloven § 9-6
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder personkjøretøy som brukes til utleie i næring eller til å frakte passasjerer mot betaling. Har virksomheten fått fradrag for inngående merverdiavgift (avgiften på innkjøpet) på et slikt kjøretøy, må avgiften føres tilbake hvis kjøretøyet selges eller tas i bruk til noe som ikke gir fradragsrett innen åtte år fra registreringen. Det samme gjelder hvis virksomheten senere faller utenfor loven. Å føre kjøretøyet ut av landet utløser ikke tilbakeføring.

Beløpet regnes ut ved en enkel brøk. Det fradragsførte beløpet ganges med kjøretøyets verdi da bruken endret seg, og deles på verdien da fradraget ble ført. Jo mer verdi som er igjen, desto mer må tilbakeføres. For kjøretøy som ble registrert på virksomheten for mer enn fem regnskapsår siden, kan man bruke anslag. Da brukes anslått inngående avgift og kjøretøyets anslåtte verdi med avgifter ved registreringen, i stedet for de faktiske tallene.

Det er flere unntak fra plikten. Avgiften skal ikke føres tilbake når salget eller omdisponeringen skyldes at kjøretøyet blir kondemnert, eller at eieren dør. Konkurs og offentlig gjeldsforhandling er også nevnt. I tillegg kan skattekontoret vedta at tilbakeføring kan unnlates. Det gjelder hvis årsaken ligger utenfor det avgiftssubjektet rår over, eller hvis tilbakeføring av andre grunner ville være særlig urimelig. Slikt vedtak virker fra tidspunktet for salget eller omdisponeringen.

Paragrafen er et eget spor ved siden av justeringsreglene. § 9-1 sier at avgift på kapitalvarer justeres etter §§ 9-2 til 9-5 eller tilbakeføres etter § 9-7. Personkjøretøy har sin egen ordning i § 9-6, med en fast periode på åtte år og en egen beregning. Byggeprosjekter som selges før de er fullført, følger § 9-7.

Eksempel: Et utleiefirma har fradragsført avgiften på et personkjøretøy og selger det etter kort tid. Tilbakeføringsbeløpet blir da en stor del av fradraget, fordi mesteparten av verdien er igjen. Selges kjøretøyet etter mange år, blir andelen mindre.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i merverdiavgiftsloven →
Gratis vurdering av din sak