Hva koster det hvis Forbrukertilsynet ilegger overtredelsesgebyr?
Markedsføringsloven har ingen fast sats og ingen øvre grense for overtredelsesgebyr, så størrelsen fastsettes av Forbrukertilsynet i hvert enkelt vedtak. Gebyr kan bare ilegges ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemte paragrafer, og bare når bruddet er vesentlig eller har skjedd flere ganger. Du får vite beløpet når vedtaket kommer, og du kan klage på det til Markedsrådet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven oppgir ingen fast sum
Markedsføringsloven § 42 er hjemmelen for overtredelsesgebyr. Det er en økonomisk reaksjon som ligner på en bot, men som en forvaltningsmyndighet ilegger uten at saken går til domstolen. Paragrafen nevner ikke en fast sats, en prosent av omsetningen eller et tak. Det eneste den sier om beløpet, er at departementet kan gi forskrift om utmåling.
Det betyr at ingen kan gi deg et riktig tall på forhånd. Størrelsen på overtredelsesgebyret fra Forbrukertilsynet står i selve vedtaket, og loven sier ikke hvilke momenter som skal veie tyngst. Vil du se hva som er brukt i andre saker, må du lese tidligere vedtak fra Forbrukertilsynet og Markedsrådet. Der ser du at små og store virksomheter vurderes hver for seg.
Når Forbrukertilsynet kan ilegge gebyr
Gebyr er ikke den første reaksjonen i de fleste saker. Etter § 42 må tre ting være oppfylt samtidig:
- overtredelsen er forsettlig eller uaktsom, det vil si at du visste hva du gjorde, eller burde ha forstått det
- den gjelder en av paragrafene som er listet opp i § 42, for eksempel forbudet mot urimelig handelspraksis i § 6, prisinformasjon i § 10, telefonmarkedsføring og adressert post i §§ 12 til 14, eller urimelige avtalevilkår i § 22
- bruddet anses som vesentlig, eller det har skjedd gjentatte ganger
Det som ikke står på lista, kan ikke gi gebyr. Kravet om at markedsføring skal fremstå som markedsføring (§ 28) er ikke nevnt, og det samme gjelder reglene mellom næringsdrivende i §§ 25, 26 og 30. Skjult reklame kan likevel komme inn under forbudet mot urimelig handelspraksis i § 6, siden en reklame som skjuler sitt kommersielle formål kan være villedende.
Tvangsmulkt er en egen regning
Mange blander gebyr og tvangsmulkt. Tvangsmulkt (§ 41) skal sikre at et vedtak om forbud eller påbud blir fulgt, eller at du holder en skriftlig bekreftelse du har gitt Forbrukertilsynet. Den fastsettes som hovedregel sammen med vedtaket, og kan være en løpende sum eller et engangsbeløp. Loven sier at den skal settes slik at det ikke lønner seg å bryte vedtaket. Et endelig vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, så beløpet kan kreves inn gjennom namsmannen.
Et forbud eller påbud gjelder i fem år hvis ikke noe annet står i vedtaket, og kan høyst gjelde i ti år (§ 39). Den som forsettlig eller uaktsomt bryter et slikt vedtak, kan også straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder (§ 48).
Eirik og «laveste pris»
Eirik Nordby driver en nettbutikk med sykkelutstyr og har annonsert «Norges laveste pris» på hjelmer. Forbrukertilsynet ber om dokumentasjon, og Eirik retter annonsen. Ni måneder senere kjører han en ny kampanje med samme påstand, uten at han kan vise at den stemmer.
Nå er det flere forhold som peker mot gebyr: påstanden kan være villedende etter § 6, og gjentakelsen gjør bruddet mer alvorlig. Tilsynet sender forhåndsvarsel (forvaltningsloven § 16) og setter en frist på tre uker for å uttale seg. Eirik svarer og forklarer. Vedtaket kommer 12. mars, og beløpet står i vedtaksbrevet. Hvor høyt det er, kunne Eirik ikke lese ut av loven på forhånd.
Dersom Eirik mener vedtaket er galt, regner han fristene fra den dagen brevet kom frem. Tre uker gir ham til 2. april for å klage. Seks måneder gir ham til 12. september for å reise søksmål.
Slik reagerer du på et vedtak om gebyr
Forbrukertilsynets vedtak kan påklages til Markedsrådet (§ 37). Klagefristen er tre uker fra underretningen om vedtaket kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). Markedsrådets vedtak kan ikke påklages videre.
Vil du i stedet få vedtaket prøvd av domstolene, må søksmålet reises innen seks måneder fra du mottok underretning om vedtaket (§ 39 femte ledd). Fristen gjelder både Forbrukertilsynets og Markedsrådets vedtak, og du kan søke om oppfriskning hvis du har oversittet den, etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
I klagen er det vanlig å ta stilling til tre ting: om du har brutt en av paragrafene på lista, om bruddet var forsettlig eller uaktsomt, og om det var vesentlig eller gjentatt. Mangler ett av vilkårene, har tilsynet ikke hjemmel til å ilegge gebyr, selv om selve reklamen kan være kritikkverdig. Vil du forstå hvordan et brev fra tilsynet bør besvares før det kommer så langt, kan du lese om hva du gjør når Forbrukertilsynet skriver til deg.
Kort oppsummert
- Markedsføringsloven § 42 har ingen fast sats eller øvre grense, og størrelsen på overtredelsesgebyret fra Forbrukertilsynet fastsettes i hvert vedtak.
- Gebyr krever forsettlig eller uaktsom overtredelse av en paragraf som står på lista i markedsføringsloven § 42, og at bruddet er vesentlig eller gjentatt.
- Tvangsmulkt etter § 41 er en separat reaksjon som skal sikre at vedtak og bekreftelser overholdes.
- Klagen går til Markedsrådet innen tre uker, og søksmål må reises innen seks måneder.
- Vil du se hva andre har fått, finner du det i tidligere vedtak, ikke i loven. Du kan også lese om Markedsrådets adgang til å ilegge gebyr.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.