§ 37. Markedsrådet som klageinstans

Paragrafen gjør Markedsrådet til klageorgan for håndhevingen av loven. Rådet tar imot klager over vedtak fra Forbrukertilsynet. Det gjelder også andre avgjørelser hvor forvaltningsloven åpner for klage. Markedsrådet kan også behandle klager over avgjørelser fra andre instanser når annet regelverk sier det.

Andre ledd åpner for klage også når Forbrukertilsynet har sagt nei til å gripe inn. Har tilsynet kommet til at et avtalevilkår eller en handelspraksis er lovlig, eller lagt saken bort som ikke prioritert, kan andre bringe saken inn for Markedsrådet. Klageretten har næringsdrivende og forbrukere som er berørt av handlingen eller vilkåret, og organisasjoner for næringsdrivende, forbrukere eller lønnstakere. Dermed kan for eksempel en forbrukerorganisasjon få prøvd tilsynets beslutning om ikke å gå videre. Klageretten gjelder altså ikke bare den som har fått et vedtak mot seg, men også dem som mener tilsynet har vært for tilbakeholdent.

Tredje ledd sier at Markedsrådets vedtak ikke kan påklages. Saken kan altså ikke bringes inn for en høyere instans i forvaltningen. Det gjør Markedsrådets avgjørelse til siste ord i klagebehandlingen.

Markedsrådet er omtalt flere steder i kapittel 7. Hvordan rådet er sammensatt, står i § 33. Forbrukertilsynets saksbehandling står i § 36, og vedtakene tilsynet og rådet kan fatte, er regulert i § 39 og § 40. Rådet kan selv treffe slike vedtak, siden § 39 nevner begge organene. Tvangsmulkt etter § 41 skal sikre at vedtak og bekreftelser følges. Departementet kan gi forskrift om rådets organisering, oppgaver og saksbehandling etter § 38.

Eksempel: Forbrukertilsynet beslutter å ikke følge opp en sak om et avtalevilkår. En forbruker som er berørt av vilkåret, kan da klage til Markedsrådet.