§ 4-8. Luftfartsmyndighetens rett til å inspisere luftfartøy

Paragrafen gir luftfartsmyndigheten fullmakt til å gå om bord og undersøke. Myndigheten kan kreve adgang til alle fartøy som brukes i luftfart etter loven, og kan undersøke fartøyet og utstyret så langt den finner det nødvendig for besiktigelse og tilsyn. Den kan be eieren, brukeren og besetningen om hjelp. Den kan for eksempel kreve at fartøyet gjøres klart, at lasten tas ut, og at det gjennomføres prøveflyging eller andre nødvendige prøver.

Loven setter en grense: undersøkelsene skal gjøres slik at de ikke skaper unødig ulempe for trafikken eller på annen måte. Myndigheten må altså velge tidspunkt og fremgangsmåte med omtanke. Eksempel: myndigheten vil prøve et fartøy som står klart til avgang. Hvis undersøkelsen kan tas uten å forsinke flyvningen mer enn nødvendig, må den tas slik. Andre ledd utvider reglene til norske og utenlandske sakkyndige og til utenlandsk myndighet som utfører besiktigelse eller tilsyn etter § 15-3. Etter § 15-3 kan myndigheten la besiktigelse og tilsyn utføres av slike sakkyndige eller av utenlandsk myndighet.

Tilsynsretten er redskapet for å kontrollere kravene i kapitlet. Bevisene som kontrolleres, er regulert i § 4-4 og § 4-6, og ugyldighet i § 4-5. Eieren og brukeren har ansvar for at fartøyet er i orden, se § 4-7. Myndigheten kan gjøre unntak etter § 4-9. Paragrafen § 4-10 om særskilt godkjenning og § 4-11 om alkoholregler for sikkerhetspersonell står i samme kapittel, og § 5-1 om bemanning står like etter. Overtredelsesgebyr-paragrafen § 13a-5 viser til denne paragrafen.