§ 13 a-5. Overtredelsesgebyr i luftfarten

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 13 a-5. Overtredelsesgebyr

Luftfartsmyndigheten kan gi pålegg om et overtredelsesgebyr til statskassen til den som:
  1. har overtrådt, eller latt være å etterkomme, § 2-2, § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-4 første og andre ledd, §§ 4-6 eller 4-7, § 5-1 første og tredje ledd, § 5-3, § 5-5, § 5-7, § 5-8, § 6-1 første ledd, § 6-2, § 6-3 tredje ledd, § 6-7, § 6-10, § 7-1 første ledd, § 7-15 første ledd, § 7-19, § 7-25 annet ledd, § 7-28, § 7-29 annet ledd, § 8-1 første og annet ledd, §§ 8-8, 9-2, 9-5, 9-7, 10-3, 10-4, 10-5, 10-6 eller 10-8, § 10-38 a første og annet ledd, § 10-45, § 11-2 første ledd, § 12-9 eller artikkel 16 nr. 9 i rapporteringsforordningen.
  2. har benyttet luftfartøy til tross for at luftdyktighetsbevis eller miljødyktighetsbevis er ugyldig eller er blitt erklært ugyldig etter § 4-5 første eller annet ledd.
  3. anlegger, driver eller innehar landingsplass uten konsesjon som nevnt i § 7-5 første ledd eller i strid med konsesjon som nevnt i § 7-7 dersom denne inneholder bestemmelser som har som formål å redusere støy eller regulere trafikkomfanget.
  4. driver landingsplass uten eller i strid med kravene til teknisk og operativ godkjenning som nevnt i § 7-11 første, tredje og femte ledd.
  5. bruker opplysninger i strid med §§ 12-10 eller 12-11.
  6. har overtrådt, eller latt være å etterkomme vedtak truffet med hjemmel i, forskrift gitt i medhold av § 4-1 annet ledd, § 4-10, § 5-1 annet ledd, § 5-3, § 5-4 første ledd, §§ 6-2, 6-12, 7-1 eller 7-3, § 7-4 – herunder for brudd på nasjonal ytelsesplan etter reglene om et felles europeisk luftrom, § 7-5 fjerde ledd, §§ 7-11 eller 7-22, § 7-24 første ledd, §§ 7-25, 7-29, 8-8, 8-9, 8-10, 9-1, 9-1 a eller 9-2, § 9-3 annet ledd, §§ 9-4, 9-5, 9-7, 10-41 a, 10-42, 10-45, 12-9, 13-3, 13-4 eller 15-2 dersom det er bestemt i vedkommende forskrift at overtredelsen skal kunne sanksjoneres etter paragrafen her.
  7. har overtrådt, eller latt være å etterkomme vedtak truffet med hjemmel i, forskrift gitt i medhold av § 16-1 dersom disse omhandler tidsluker (slots), markedsadgang for lufthavntjenester, driftstillatelser (lisenser), leieavtaler for luftfartøy, retten til å etablere og drive flyruter, krav til informasjon og likebehandling ved salg av flybilletter, reglene om krav til å opplyse passasjerene om identiteten til det flyselskapet som utfører en transport eller reglene om et felles europeisk luftrom dersom det er nødvendig for å gjennomføre EØS-avtalen og det er bestemt i vedkommende forskrift at overtredelsen skal kunne sanksjoneres etter paragrafen her.
  8. har overtrådt, eller latt være å etterkomme, vedtak fattet i medhold av § 4-3, § 7-5 første ledd, §§ 7-6 eller 7-7, § 7-11 tredje ledd, § 7-15 første ledd, § 9-3 første ledd eller § 13-1.
  9. har overtrådt, eller latt være å etterkomme, krav eller pålegg under tilsyn, besiktigelse eller undersøkelse som nevnt i §§ 4-2, 4-8 eller 5-2, § 5-8 annet ledd, § 7-2, § 7-26 tredje ledd, § 7-27 annet og tredje ledd, § 9-8, § 10-42 annet ledd bokstav a og § 13 a-3.
  10. har latt være å etterkomme pålegg om å gi opplysninger i medhold av § 7-26, § 7-27 annet og tredje ledd, § 9-8, § 10-42, § 13 a-1, eller som gir uriktige opplysninger som svar på slikt pålegg.
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på
  1. hvor alvorlig overtredelsen har krenket de interesser loven verner,
  2. graden av skyld,
  3. om overtrederen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
  4. om overtredelsen er begått for å fremme overtrederens interesser,
  5. om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
  6. om det foreligger gjentakelse,
  7. om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt overtrederen eller noen som har handlet på vegne av denne, blant annet om noen enkeltperson er blitt ilagt straff,
  8. overtrederens økonomiske evne, og
  9. om ileggelse av overtredelsesgebyr vil kunne skape frykt for negative konsekvenser av å gi opplysninger som skal brukes til ulykkesforebyggende arbeid til offentlige myndighet eller til selskapsinterne rapporteringsordninger.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket fattes. Luftfartstilsynet kan frafalle ilagt overtredelsesgebyr dersom særlige grunner knyttet til ileggelsen tilsier det. Dersom overtrederen går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken.
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes når luftfartsmyndigheten meddeler den mulige overtrederen at vedkommende er mistenkt for overtredelse som nevnt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 13 a-5
Hva betyr dette?

Overtredelsesgebyr er en økonomisk reaksjon som luftfartsmyndigheten kan pålegge, og som betales til staten. Den skiller seg fra straff, men begge kan komme på tale for samme forhold. Paragrafen rammer en lang rekke brudd, for eksempel på kravet til nasjonalitet i § 2-2 og kravet om luft- og miljødyktighet i § 4-1. Den gjelder også bruk av luftfartøy med ugyldig luftdyktighetsbevis og drift av landingsplass uten konsesjon.

Gebyr kan også ilegges for brudd på vedtak, for eksempel etter § 13-1, og på forskrifter. Er det en forskrift som er brutt, må forskriften selv si at overtredelsen kan sanksjoneres med gebyr. Videre rammes den som ikke retter seg etter krav eller pålegg under tilsyn, og den som ikke svarer på pålegg om opplysninger, eller gir uriktige svar. Det samme gjelder brudd på § 12-9 og på artikkel 16 nr. 9 i rapporteringsforordningen.

En fysisk person kan bare få gebyr når overtredelsen er forsettlig eller uaktsom. Skyldes overtredelsen forhold som et foretak ikke rår over, kan foretaket ikke få gebyr.

Ved vurderingen av om gebyr skal ilegges, og hvor stort det skal være, skal myndigheten særlig se på hvor alvorlig bruddet er og hvor stor skyld overtrederen har. Den skal også se på om overtrederen kunne ha unngått bruddet med opplæring, kontroll eller instrukser, om det er gjentakelse og om overtrederen har hatt fordel av bruddet. Har en enkeltperson allerede fått straff, teller også det med, i tillegg til overtrederens økonomiske evne. Gebyret skal heller ikke skape frykt for å gi opplysninger som brukes til ulykkesforebyggende arbeid.

Gebyret forfaller to måneder etter at vedtaket er fattet. Luftfartstilsynet kan frafalle gebyret hvis særlige grunner tilsier det. Går overtrederen til søksmål mot staten for å få vedtaket prøvd, settes tvangskraften til side, og domstolen kan vurdere saken i sin helhet. Retten til å ilegge gebyr foreldes etter fem år. Foreldelsen avbrytes når luftfartsmyndigheten gir den som kan ha begått bruddet, beskjed om at vedkommende er mistenkt. Departementet kan gi forskrift om utmåling.

§ 13a-3 lar luftfartsmyndigheten gi pålegg om retting, og § 13a-4 gir adgang til løpende tvangsmulkt til forholdet er rettet. Etter § 13a-8 er et endelig vedtak om overtredelsesgebyr grunnlag for utlegg (tvangsinndrivelse). Pålegg om å gi opplysninger etter § 13a-1 er en av pliktene som gebyret kan sikre. § 13a-6 gir EFTAs overvåkningsorgan en egen adgang til å ilegge økonomiske reaksjoner etter en EU-forordning. Brudd på § 2-2 kan i tillegg straffes med bøter eller fengsel inntil ett år etter § 14-1.

Eksempel: En bruker av et luftfartøy fortsetter å bruke det selv om luftdyktighetsbeviset er ugyldig. Luftfartsmyndigheten kan da pålegge et overtredelsesgebyr.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i luftfartsloven →
Gratis vurdering av din sak