§ 4-4. Krav om bevis for luftdyktighet og miljødyktighet ved bruk av fly

Paragrafen sier hvem som må ha bevis før flyging. Norske fartøy må ha både luftdyktighetsbevis og miljødyktighetsbevis. Bevisene skal enten være utstedt av luftfartsmyndigheten eller godkjent av den. Loven og forskrifter kan gjøre unntak. Utenlandske fartøy som flyr i norsk område, har to muligheter. De kan ha bevis som oppfyller de norske kravene. De kan også ha bevis fra en fremmed stat, hvis den staten har en avtale med Norge om at slike bevis anerkjennes her.

Tredje ledd gir en åpning til å fravike kravene. Luftfartsmyndigheten kan gi et fartøy en særskilt tillatelse til å fly uten at reglene i første og andre ledd er oppfylt. Tillatelsen kan trekkes tilbake når som helst, uten at det kreves noen frist. Eksempel: et fartøy mangler bevis, men myndigheten gir en særskilt tillatelse for en avgrenset flyging. Myndigheten kan senere kalle tillatelsen tilbake hvis situasjonen endrer seg.

Kravet om bevis følger av hovedkravet i § 4-1 og av at myndigheten besiktiger, se § 4-2. Reglene om hvordan bevisene utstedes og fornyes står i § 4-3, og reglene om når de blir ugyldige står i § 4-5. Godkjenning av utenlandske bevis er regulert i § 4-6, og eierens og brukerens ansvar for å ha bevisene i orden står i § 4-7. Myndigheten kan kreve adgang til fartøyet etter § 4-8. Paragrafen § 13a-5 om overtredelsesgebyr viser hit.