§ 4-7. Eiers og brukers ansvar for luftdyktighet og miljødyktighet

Paragrafen legger et løpende ansvar på den som eier eller bruker et fartøy i luftfart. Vedkommende skal sørge for at fartøyet er luftdyktig og miljødyktig, og at det har de bevisene som er foreskrevet. Ansvaret ligger dermed ikke bare hos myndighetene som besiktiger. Den som har fartøyet i hende, må selv holde orden på både teknisk stand og papirer.

Andre ledd inneholder to plikter. Hvis noe har skjedd som har betydning for luftdyktigheten eller miljødyktigheten, skal eieren eller brukeren melde fra til luftfartsmyndigheten så fort som mulig. Meldingen skal følge forskrifter departementet gir. Vedkommende skal også gi myndigheten de opplysningene den trenger for å føre tilsyn. Eksempel: en bruker oppdager en skade som kan påvirke luftdyktigheten. Da må myndigheten varsles raskt, og brukeren kan ikke vente til neste planlagte kontroll.

Meldeplikten henger sammen med ugyldighetsreglene i § 4-5, der skade og endringer kan gjøre beviset ugyldig. Bevisene utstedes etter § 4-3, og § 4-4 sier at norske fartøy må ha dem. For utenlandske bevis gjelder § 4-6. Myndighetens tilsynsrett i § 4-8 forutsetter at eieren og brukeren bidrar. Reglene om særskilt godkjenning i § 4-10 og alkoholreglene i § 4-11 gjelder nabogrupper i samme kapittel, mens § 4-9 lar myndigheten gjøre unntak. Bestemmelsen § 6-2 om fartøysjefens plikter og § 13a-5 om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.