§ 13 a-8. Innkreving av tvangsmulkt, gebyr og avgifter
Lovteksten ordrett
§ 13 a-8. Innkreving av tvangsmulkt, gebyr, avgifter mv
Gebyrer som fastsettes etter § 3-1 annet ledd, avgifter etter § 7-26, gebyr etter § 13-8, endelig vedtak om tvangsmulkt etter § 13 a-4 eller overtredelsesgebyr etter § 13 a-5 og økonomiske reaksjoner etter § 13 a-6 er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme gjelder refusjonsbeløp som staten har krav på etter denne lov.
Innkreving av krav som nevnt i første ledd kan pålegges Innkrevingsmyndigheten.
Hva betyr dette?
Paragrafen sikrer at staten kan hente inn pengekrav uten å gå veien om en dom. Kravene den nevner, er tvangsgrunnlag for utlegg, altså kan de inndrives med tvang. Det gjelder endelig tvangsmulkt etter § 13a-4, overtredelsesgebyr etter § 13a-5 og økonomiske reaksjoner fra EFTAs overvåkningsorgan etter § 13a-6.
Det gjelder også avgifter etter § 7-26 og refusjonskrav staten har etter loven, blant flere andre gebyrer. Andre ledd åpner for at Innkrevingsmyndigheten kan få oppgaven med selve innkrevingen.