§ 11-1. Eierens ansvar uten skyld for skade på tredjeperson

Luftfartsloven·LOV-1993-06-11-101

Kort oppsummert

Eieren av et luftfartøy svarer for skade utenfor fartøyet uansett skyld.
Den som er oppført i luftfartøyregisteret, regnes som eier.
En leietaker i næringsvirksomhet med godkjent leieavtale hefter solidarisk med eieren.
Skade på andre luftfartøyer og skade som hører under fraktførerens ansvar er unntatt.

Lovteksten ordrett

§ 11-1. Objektivt ansvar for skade på tredjeperson mv

Eieren av et luftfartøy er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor fartøyet som følge av at fartøyet brukes til luftfart. Dersom fartøyet er registrert i luftfartøyregisteret, anses den som eier som står oppført i registeret som luftfartøyets eier.

Når luftfartøyet i henhold til en leieavtale godkjent av luftfartsmyndigheten benyttes i ervervsmessig luftfartsvirksomhet av en annen enn eieren, hefter den som etter leieavtalen innehar luftfartøyet solidarisk med eieren etter første ledd.

Første og annet ledd gjelder ikke:

skade på annet luftfartøy, eller på person eller ting i slikt fartøy,
skade på person eller ting som faller innenfor området for fraktførerens ansvar etter kapittel X.

Departementet kan gi forskrift om at første og annet ledd ikke skal gjelde for luftfartøy med begrenset skadeevne. Den begrensede skadeevnen kan skyldes fartøyets egne egenskaper, måten det brukes på, hvor det brukes, av hvem det brukes og andre forhold som kan tale mot ansvar uten skyld.

Kilde: Lovdata — Luftfartsloven § 11-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør eieren av et luftfartøy ansvarlig for skade som oppstår utenfor fartøyet når det brukes til luftfart. Det spiller ingen rolle om eieren har skyld. Dette kalles objektivt ansvar (ansvar uten skyld).

Hvem som er eier, avgjøres formelt når fartøyet står i luftfartøyregisteret: den som er oppført der, regnes som eier. Er fartøyet leid ut og brukt i næringsvirksomhet av en annen enn eieren, kan ansvaret ramme leietakeren også. Det gjelder når luftfartsmyndigheten har godkjent leieavtalen. Den som har fartøyet etter avtalen, hefter da solidarisk med eieren. Det betyr at hver av dem svarer for hele kravet overfor den skadelidte.

Regelen har to unntak. Den gjelder ikke skade på et annet luftfartøy, eller på personer og ting om bord i et slikt fartøy. Den gjelder heller ikke skade som hører inn under fraktførerens ansvar etter kapittel X. Passasjerer og gods har med andre ord sitt eget regelsett i det kapittelet. Et konstruert eksempel med lovens roller: Eieren av et luftfartøy er ansvarlig etter denne paragrafen for skade på en tredjeperson på bakken, selv om eieren ikke har gjort noe galt.

Departementet kan gi forskrift som fritar luftfartøy med begrenset skadeevne fra ansvaret. Skadeevnen kan være begrenset av fartøyets egenskaper, og av hvordan, hvor og av hvem det brukes. Sammenhengen med resten av loven er denne. § 11-2 krever som utgangspunkt godkjent forsikring eller annen sikkerhet til å dekke erstatningsplikten, med mindre departementet bestemmer noe annet. Fra § 17-6, med tittelen «Bestemmelser som også gjelder militær luftfart», er det henvist hit. Deretter kommer § 12-1 og § 12-2 om plikt til å varsle etter luftfartsulykker, og § 12-3 om forskrifter om søk og redning.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i luftfartsloven →